Trondheim er Norges desidert største studentby, men det er forholdsvis få studenter som velger å engasjere seg i trondheimspolitikken, ikke fordi studenter nødvendigvis er mindre engasjerte enn resten av befolkningen, men snarere fordi andre organisasjoner er mer attraktive enn de politiske. Veien til verv er kortere, samholdet er sterkere, det du gjør kommer tydeligere frem og gjennomslag frontes hardere.

Hvorfor skal en student velge å engasjere seg i lokalpolitikken når de kanskje tilbringer tre, fem eller åtte år i byen? Hvorfor skal studenter engasjere seg lokalpolitikken når veien til gjennomslag kan ta opptil tre år? Og hvorfor skal studenter engasjere seg i lokalpolitikken når de ikke føler at lokalpolitikken engasjerer seg for studenter?

Studenter er potensielt en enorm ressurs for lokalpolitikken. Vi må vise byens studenter at vi sammen ønsker å skape fellesskapene og mulighetene for å engasjere seg. Og vi må tørre å satse på studenter ved kommune- og fylkesvalg. Vi må vise byens studenter at dette ikke bare er et sted å ta en utdannelse, men også et sted å legge ned et engasjement og at vi faktisk ønsker deres stemme i lokalpolitikken. Engasjementet er der, vi må bare tørre å satse på det.

I 2019 var det under 50 prosent av de mellom 20 og 24 år som deltok. For å engasjere studenter i lokalpolitikken må vi komme med klare satsinger på områder som påvirker studenter. Vi må skape flere arenaer for nye studenter å skape venner og bekjente, vi må ønske studentene velkommen og gjøre det mulig å finne seg til rette i byen, vi må sørge for at Samfundet får gjennomført sin utvidelse og får plass til byens studenter, og vi må presse regjeringen på at campussammenslåingen rundt Gløshaugen er et gode for Trondheim, byens studenter og høyere utdanning, og må gjennomføres. Vi må presse regjeringen på at høyere utdanning er noe som bør satses på.

Vi må sikre et bedre kollektivtilbud med flere busser til campus, som går til faste tider og er mulig å følge enten gjennom app eller skjermer ved holdeplassen. Og vi må innføre reelle studentpriser på buss, så studenter har råd til å ta i bruk tilbudet.

Vi må sikre et seriøst utleiemarked i Trondheim med klarer krav til utleiere om standard på bolig og krav om vedlikehold både utvendig og innvendig. Så lenge det ikke er høy nok dekningsgrad på studentboliger vil studenter være avhengig av å leie i private markeder, selv om standarden er lav. Utleierne trenger ikke investere i vedlikehold fordi studentene ikke har noe annet valg enn å leie boliger av lav kvalitet. Ser vi til Møllenberg, en bydel full av utleieboliger og studenter, ser vi en hel bydel på vei mot forfall, ikke på grunn av studentene som leier, men fordi utleierne heller tar inntektene i egen lomme, enn å investere i vedlikehold og lokalmiljøet. Vi kan ikke la hele bydeler forfalle for at utleiere skal få litt høyere profitt.

Lokalpolitikken må for alvor begynne å ta studentpolitikk på alvor.