Utenforskap truer den norske velferdsmodellen

Verdiskaping i store og små virksomheter i alle lokalsamfunn legger grunnlaget for dagens og morgendagens velferd. I Steinkjer har nok mange blitt overrasket over hvor stor andel av verdiskapingen som skjer i lokalsamfunnene i distriktene. Vi har en tendens til å tro at den norske oljeformuen er det som sikrer velferden vår. Det er feil – at folk er i arbeid sikrer velferden vår. I dag trues velferden av at en voksende andel i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

Den største bekymringen er den voksende andelen av unge som er i utenforskap. Og det er de unge som utgjør arbeidskraftreserven vår. Sammenlignet med andre norske kommuner har Steinkjer kommune et bekymringsfullt høyt utenforskap. Dette er kommunens største produktivitetslekkasje. Hva har dette med skole å gjøre?

Skolens samfunnsoppdrag er å sørge for kunnskap og dannelse

Selv om bare ti prosent av barn og unges kunnskap hevdes å komme fra skolen, er en av skolens hovedoppgaver å formidle kunnskap. Å stimulere barn og unges nysgjerrighet til mer kunnskap er selve drivkraften i kunnskapsutviklingen. Og læringslyst er en plattform den enkelte skal bygge sin karriere i arbeidslivet og i lokalsamfunnet på. Aldri har skolen hatt flere muligheter for å legge til rette for opplæring med høyeste kvalitet. Digitale løsninger, det omvendte klasserommet, pedagogisk samarbeid om spisskompetanse som enkeltlærere innehar – på tvers av skoler og trinn, er bare noen av mulighetene for å styrke kvalitet i opplæring.

Men like viktig, og kanskje enda viktigere enn fagkunnskap, er det store samfunnsoppdraget som skolen, heimen og lokalsamfunnet har sammen – nemlig å bidra til barn og unges dannelse. Verken skolen, foreldrene eller lokalsamfunnet har noen som helst sjanse til å greie dette oppdraget hver for seg. Manglende dannelse ser man også i dag både i skolen og på fotballbanen. Mange tror at dannelse løser seg om en får større skoler og flere ulike «spesialister» inn i skolen. I så fall vil morgendagens skole, selv med noen få store enheter i Steinkjer, kreve enorme ressurser – langt mer enn 100 millioner. Både faglig og økonomisk er dette en feilslått strategi.

Morgendagens løsning må ta utgangspunkt i en helt annen medisin. Det kreves et helhetlig og integrert oppvekstmiljø med samarbeid mellom skolen, heimen og lokalsamfunnet, for å forme barn og unges personlighet, oppførsel og moral, deres evne til selvinnsikt, selvrefleksjon, selvbilde og selvledelse. Denne dannelsesreisen skal skape respekt for seg selv og for andre, stolthet over den man er og kommer fra, og en nysgjerrighet og respekt for andre kulturer enn sin egen. Dannelsen er selve grunnlaget for demokratiet – en skjør, verdifull og viktig hjørnestein i vår velferd.

Dersom foreldrene, lærerne, besteforeldrene og fotballtrenerne formidler de samme verdiene, det samme språket og de samme grensene når det gjelder akseptabel oppførsel, vil vi komme et langt stykke på veien med å skape «gagns mennesker» – og ikke minst skapes fellesskap framfor utenforskap. Dersom disse verdiene og grensene spriker for mye, vil det bidra til utrygge individer, manglende dannelse og økt risiko for psykiske lidelser og utenforskap.

Oversiktlige lokalsamfunn med gode rollemodeller og som har skolen som en integrert del av oppvekstmiljøet, har et fortrinn. For å lykkes med dannelsen er lokalmiljøet avhengig av skolen, men ikke minst er skolen avhengig av lokalmiljøet! En god oppvekstpolitikk kombinerer dannelse med framtidsrettet kunnskap, godt selvbilde og masse mestringsferdigheter! Dette er den beste medisinen for å forebygge utenforskap.

Kan vi lære noe om forebygging fra Sveriges utfordringer med gjengkriminalitet?

Det svenske valget handlet i hovedsak om tiltak for forebygging av og håndtering av gjengkriminaliteten. Gjengkriminaliteten er en ekstrem form for utenforskap. I Sverige beskrives flere kjennetegn på de unge i dette utenforskapet:

  • De har aldri deltatt eller hatt noen rolle i frivillig lokal kulturaktivitet
  • De har ikke mestret skolen
  • De kommer fra heimer der det har vært lite ressurser til å følge dem opp

Hva kan vi lære av dette?

Vi må sørge for at alle barn og unge får en god dannelse. I Steinkjer har vi i dag et godt utgangspunkt for å få til dette. Men det er en forutsetning at politikerne tar kloke beslutninger som sikrer lokalsamfunnene vekstvilkår. Samtidig må lokalsamfunnene; foreldre, besteforeldre, fotballtrenere, korpsinstruktører, teaterinstruktører og andre være villig til å ta et betydelig større ansvar og være tydelige verdimarkører og rollemodeller i arbeidet med å bistå barn og unge i deres dannelsesreise. En forvitring av lokalsamfunnene vil øke utenforskapet. Og da kreves en helt annen medisin. Og den medisinen vil koste både mange hundre millioner av kroner, masse bekymringer og uhelse.

Modellforsøket BEFEST i Stod kan vise vei nasjonalt og lokalt

Med prosjektet «BEFEST» (Bedre fellesskap i Stod) har Stodbygda satt seg i førersetet. Her samarbeider bygdas kulturaktiviteter, skolen, barnehagen og foreldrene om å gi barn og unge dannelse til å møte framtiden, med lokal tilhørighet, en stolt historie og god voksenkontakt. Modellforsøket har stor overføringsverdi til andre lokalmiljø, både nasjonalt og lokalt. Gjennom felles kompetanseheving, aktivt arbeid for å skape og finne aktiviteter for alle, og redusere hinder som skaper utenforskap, bygges fellesskap. Det er et mål å styrke identitet og selvbilde og å gi ungdommene en standard for personlig vekst – den samme dannelsen i skolen, på fotballbanen og i heimen.

Steinkjer kommune står overfor et veivalg

Steinkjer har en historie som Bygdenes By, en stolt historie som Norges nest største landbrukskommune, med høy kompetanse, mange samfunnsengasjerte «byggere» og robuste lokalsamfunn, både i bygd og by. Nå står denne identiteten i fare for å forvitres. Manglende identitet og stolthet gir fritt spillerom for kortsiktige krefter som verken bygger framtidstro, stolthet eller identitet.

Kommunen trenger å bygge omdømme med framtidsrettede og offensive lokalsamfunn. Dette for å være attraktive nok til at kommunens egne ungdommer reiser ut med god dannelse og lærelyst, henter inspirasjon, og kommer tilbake som aktive deltakere for å bygge nye lokalsamfunn.

Lykke til med kloke retningsvalg for Steinkjers framtid!