Gå til sidens hovedinnhold

Løypemelding fra en demokratisk fotsoldat

Bak hver stortingskandidat finner vi hundrevis av valgkampslitere: De som koker kaffe, står på stand, gir politikerne skyss, og deler ut løpesedler. Hvem er disse valgkampsliterne, de som gjør den virkelige jobben i en valgkamp? Og hva er det som gjør at de legger ned hundrevis av arbeidstimer, år etter år, for et parti? Møt Andreas Hammer Håversen i Venstre.

Valgkamp er ikke lett. Det er slit, svette og hardt arbeid. Det er tidlige morgener, sene kvelder, lange debatter, varm kaffe, kald kaffe, hyggelige samtaler og mindre hyggelige samtaler. Men først og fremst er det en fest.

I år har jeg, som i de siste to valgkampene, vært aktivist for Venstre. Jeg har stått et utall timer på stand, delt ut et tusentalls brosjyrer i både hender og postkasser, stått i et par debattert og snakket med masse folk om høyt og lavt. Det er utvilsomt slitsomt. Både studier, jobb og det sosiale lider. Nå, rett før slutten, er jeg helt utslitt. Men er det verdt det? Definitivt.

Valgkamp er mer enn fine talepunkter, stive partiledere på TV-en og klein reklame. Det er først og fremst en kamp mellom ideer, og en kamp for de ideene og verdiene man tror på. Det som driver meg og mange andre i valgkampen er ikke en tro på at noen av oss kommer inn på tinget. Selv står jeg ikke på stortingslista en gang. Det handler heller om at man mener de ideene man kjemper for vil gjøre verden til et bedre sted. Og det er egentlig sabla fint!

Valgkampen handler også om de store og små øyeblikkene. Som da en aktivist fra et annet parti kom innom boden og ga ros for pynten, eller da en som uansett ikke kommer til å stemme på Venstre kommer med godord om toppkandidaten vår, Jon. Det er respekten fra de som tross alt er veldig uenig med en selv, men likevel gledelig slår av en prat eller gir et anerkjennende nikk. Det er lange og gode samtaler med velgere som gjør både velger og aktivist mer opplyst. Det er i sum masse hyggelige øyeblikk som gjør valgkampen til demokratisk fest. Det er rett og slett gøy!

Men det betyr ikke at alle øyeblikk er gode. Dessverre har vi sett en trend i Norge, hvor det politiske ordskiftet har blitt stadig hardere om mindre forskjellig. Jeg har blitt skånet for det verste, men jeg har likevel mottatt en viss mengde kreative og mindre kreative fornærmelser og tyn på stand. Litt skal man tåle, tross alt, men valgkampen blir ingen fest om alt man får er dritt. Mitt budskap til alle de som møter en aktivist på stand er derfor: Vær hyggelig, vær åpen og vær raus. Aktivisten du møter på stand er tross alt bare et vanlig engasjert menneske, ikke personifiseringen av et helt parti.

Det er egentlig essensen i det norske demokratiet og valgkamp: Det er et dansegulv fylt med helt vanlige folk. Det er en fest, men kun hvis vi klarer å ta vare på det. De aller fleste jeg har møtt har vært rause og gode, men det skader aldri å være litt ekstra raus. Demokrati er noe vi forvalter i fellesskap. Det blir bedre om vi viser hverandre godvilje, og er villige til å ta en dans på demokratiets dansegulv.

Den 13. september har alle en sjans til å ta en dans. Stem, og bli med på festen! Den blir bedre om nettopp du også stemmer!

Les også

Nå er det vanlige folks tur!

Kommentarer til denne saken