Gå til sidens hovedinnhold

Lytt til erfarne fagfolk! 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kunnskapsministeren lanserte siste dag før påske at det kun skal være fire fellesfag på studieforberedende linjer. Søndag kveld la hun seg flat fordi hun hadde sagt at resten av dagens fellesfag «ikke er nyttige for alle». Hun beklaget altså uttalelsen, men ikke at hun vil gjøre en rekke fag valgfrie. Norsk, matematikk og engelsk er selvskrevne som fellesfag i regjeringens forslag, og i tillegg innføres et «framtidsfag».

Historie, samfunnsfag, kroppsøving, geografi, religion, naturfag og fremmedspråk har falt ut av lista. Dette skal sikre ungdommene større valgfrihet, og skal ifølge regjeringen bidra til at flere ungdommer fullfører videregående skole. Hvorfor regjeringen tror at akkurat dette grepet skal føre til større gjennomføringsprosent, går ikke tydelig fram. Det som derimot er åpenbart, er at regjeringen står i fare for å rasere den videregående skolens rammer for å utdanne elever til hele mennesker som kan orientere seg i ei komplisert samtid.

På politisk kvarter 29. mars sier Guri Melby at elevene har hatt alle disse fagene på ungdomsskolen, så det er nok for dem. Vi som følger ungdommer gjennom den videregående skolen, ser en fantastisk utvikling fra at de reproduserer informasjon til at de begynner å reflektere rundt kunnskapen de erverver seg. Forslaget kommer i ei tid da mange ungdommer har større behov for sosial tilhørighet enn på lenge. Med større valgfrihet, vil de miste klassetilhørighet. Det er i fellesfagene vi jobber med inkludering og klassemiljø, kritisk tenkning og kildekritisk essayarbeid.

I rapport etter rapport framgår det at ungdommer beveger seg for lite. Å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag, svekker satsinga på folkehelse, noe som er sentralt i fagfornyelsen. Fagfornyelsen ble innført høsten 2020, og har fokus på folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Skolen har altså så vidt begynt å implementere denne. Hvordan ser regjeringa for seg at to så motstridende reformer skal kombineres uten at den ene slår den andre ihjel?

De fleste kronikker som er skrevet om utspillet den siste helga har handlet om historiefaget. Vi må vite hva som har skjedd tidligere for å forstå samtida, og for å være rustet for framtida. Samfunnsfag er viktig for demokrati og medborgerskap, nok et sentralt tema fra fagfornyelsen. Å droppe religion som obligatorisk fellesfag er risikosport. Særlig i ei tid da nettopp religion spiller en stor rolle i konflikter i mange deler av verden. Kunnskap om hva folk tror på, menneskerettigheter og etiske refleksjoner er dessuten avgjørende for å kunne respektere medmennesker rundt oss.

I geografi og naturfag lærer ungdommene om jorda rundt oss, befolkningsutvikling, naturkatastrofer og klimaendringer. Kan vi kalle dem studieforberedt hvis de ikke har reflektert rundt dette? Hvordan skal de lære å manøvrere mellom konspirasjonsteorier, fake news, og reelle trusler mot lokale og globale demokratiske prinsipper på en god måte?

Språk er avgjørende for kulturforståelse, som er stadig mer nødvendig i global samhandling. Engelsk er ikke nok i mange situasjoner. Gjennom tysk, fransk eller spansk skal elevene lære strategier for å tilegne seg ferdigheter i et annet fremmedspråk enn engelsk.

Ja, vi skal ruste ungdommene for framtida, og det gjør vi gjennom blant annet allmenndannelse. Det som er bra med forslaget om en fullføringsreform, er at det endelig åpnes for at ungdommer kan bruke flere år på å oppnå studiekompetanse. Det har vi etterspurt siden Reform-94. Lærere har siden den gang brukt mye energi og arbeidstid på å hindre ungdom i å slutte på skolen. I stedet burde systemet gitt dem sjansen til fullføre senere, når de var modne for det. At unge mennesker skal ha mulighet til å få studiekompetanse etter fylte 20, minsker ikke samfunnets behov for allmennkunnskap.

Derfor er regjeringens forslag til kutt i fellesfagene et blindspor. Dette tiltaket vil ikke nødvendigvis hjelpe på fullføringsprosenten. I stedet kan det gi samfunnet generasjoner av elever som ikke har gode nok redskaper til å forstå verden rundt seg.

Lytt til erfarne fagfolk, minister! Det er ingen skam å snu!

Kommentarer til denne saken