Den 1. november ble det klart at Støre-regjeringen velger å ikke øke studiestøtten til neste år. Ikke bare bryter regjeringen valgløftet, men de viser også nok en gang at studenter ikke er en prioritet.

Denne høsten har det blitt klart at de som allerede har lite å rutte med kommer en tøff vinter i møte. Et økende fokus på et urettferdig bolig- og leiemarked, skyhøye strømpriser, samt økende råvarepriser som potensielt sett kan sende matvareprisene til værs gir oss som studenter lite å se frem til nå som gradestokken synker ned mot minus og jula nærmer seg med stormskritt. I følge EU er fattigdomsgrensa i Norge 235 200 kr. Med dagens stipend- og låneordninger på 126 357 kr plantes studentene godt under denne. Derfor er det utrolig skuffende at regjeringen, kun en knapp måned etter valget viser at heller ikke de har tenkt å gjøre noe med studentenes levestandard.

Et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk har vært at alle skal ha lik rett til utdanning. Når en økning av studiestøtten uteblir samtidig med økte levekostnader vil dette prinsippet miste sitt fotfeste ved høyere utdanning. Allerede i 2019 så man at jobb var en større inntektskilde enn lånekassen. Dette viser tydelig at studiestøtten ikke er høy nok og umuliggjør drømmen om heltidsstudenten. Når studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene, spiser dette av tiden vår. Tid vi som studenter helst skulle sett at vi fikk bruke på utdanningen vår. Tid vi kunne brukt på å bli trygge og dyktige i våre framtidige yrker. Tid som studenter med mer bemidlede foreldre ikke trenger å miste. Dette bidrar til å forsterke klasseskillene i samfunnet, og fører til økte forskjeller mellom folk.

Minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe fortalte i Universitas at han hadde flere deltidsjobber, samtidig som han studerte ved NTNU, og basert på dette mener han at studenter har godt av en deltidsjobb. Samtidig innrømmer han at all jobbingen både gikk utover faglige prestasjoner og deltakelse i studentfellesskapet. En undersøkelse gjort av SSB viser at studenter som jobber mer enn ti timer uken oppnår dårligere karakterer enn studenter som ikke gjør det.

Dette fører videre til et klasseskille i utdanningen, der studenter med pengestøtte hjemmefra kan bruke mer tid på studier enn studenter som må jobbe for å få endene til å møtes. Har vi igjen kommet dit at høyere utdanning i praksis kun skal være tilgjengelig for de med den feteste lommeboka? Et overdrevet fokus på jobb ved siden av studiene kan også gå utover livskvaliteten til studenter, da en gjennom mye jobb mister fritid. Dette er tid studenter kunne brukt på personlig utvikling i form av frivillige verv og sosiale fellesskap som ikke bare er nødvendig for å trives og å leve godt, men som også kan bidra til å få foten inn døra når tiden endelig kommer for å ta del i arbeidslivet.

I Hurdalsplattformen står det skrevet: «Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med og utvikle Norge». Utdanning er et viktig verktøy i bekjempelsen av utviklingen av et forskjells-Norge. For å gjennomføre dette løftet trengs en økning av studiestøtten slik at utdanning i praksis er tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn.

Når statsbudsjettet skal diskuteres på Stortinget, håper vi SV og de andre partiene legger press på regjeringen og viser at de ønsker å kjempe for en utdanning for alle.