Gå til sidens hovedinnhold

Må avblåse lønnsfesten i helsebyråkratiet

I år har vi klappet for helsearbeiderne, men ikke for lønnsvinnerne i Helse Midt-Norge.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er snart 19 år siden de fire regionale helseforetakene ble opprettet. Om det er noen som har tenkt å blåse ut lysene på kaken, kan de kanskje skru av lyset på Tanget i Stjørdal med det samme?

Helse Midt-Norge er statens forlengede arm, som eier av de offentlige sykehusene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Her finner vi en ledelse, en slags konsernadministrasjon, som sitter over det enkelte sykehus, men likevel under Helse- og omsorgsdepartementet. De har på en måte makt uten ordentlig myndighet.

Ikke bare virker det som en lite effektiv måte å organisere helsevesenet på, for mange av funksjonene kunne departementet og sykehusene tatt seg av selv. Det blir også skrekkelig dyrt når ledere, nesten uavhengig av området og størrelsen på avdelingen de leder, skal avlønnes som om de var sjef for en hel hær. Hver tredje helsebyråkrat i Helse Midt-Norge har over én million kroner i årslønn. Men det var altså ikke hit applausen for helsearbeiderne under den verste koronakrisen skulle. For mens sykehusene nedbemanner, eser byråkratiet ut.

Administrasjonen i Helse Midt-Norge jobber med systemer, ikke med pasienter. Jo mer som brukes på systemer, jo mindre blir igjen til pasientene. Og en gjennomsnittlig ansatt i Helse Midt-Norge koster omtrent det dobbelte av hva en sykepleier i 80 prosent stilling koster. Og som så ofte ellers i byråkratiet, må enhver liten seksjon ha en leder. Og en leder kan ikke fungere uten å ha noen å lede. Og for hver nye oppgave som tilføres, må oppgavene delegeres – og vips har den lille organisasjonen vokst seg som et stort, byråkratisk troll.

Bare se på utviklingen av Helse Midt-Norge IT (Hemit), som er et underbruk av Helse Midt-Norge. Ifølge årsrapporten fra 2003 var det 112 ansatte i Hemit. 15 år senere var antallet tre ganger så mange. Og veksten i ansatte vokser ennå. Hvis hver av de fire regionale helseforetakene i landet har hatt samme utvikling, betyr de at det trolig er flere tusen ansatte som driver med IT-systemene ved norske sykehus. De kan nok ikke kalles byråkrater, men de gir et bilde på resultatet av utviklingen. For disse ansatte kommer i tillegg til de utallige konsulentene som leies inn til enkeltprosjekter og -systemer. Nylig ble det kjent at halvparten av kostnadene ved Direktoratet for e-helse har gått til konsulenter. Den digitale utviklingen har ikke bare plusser ved seg.

En skulle kanskje anta at IT-selskapene, som jobber for landets sykehus, jobbet mot samme mål, og at de i fellesskap gikk inn for å realisere den store målsetningen i norsk helsevesen – om å sørge for én pasientjournal per pasient. En journal som følger deg, uavhengig av om du er til fastlegen, legevakta eller på sykehuset. Men neida. Nå jobber helseforetakene med flere ulike programmer for dette, hvor Helse Midt-Norges prestisjeprosjekt Helseplattformen er i ferd med å vokse seg stor. Var det noen som nevnte avbyråkratisering og effektivisering?

Mens helsevesenet tvinges til å spare penger, som i mange tilfeller rammer pasientene, virker det som de regionale helseforetakene kan skalte og forvalte som de vil. Så fordeler de det som blir til overs, etter at byråkratiet og de som drifter systemene har fått sitt. Som om siste versjon av Windows er viktigere enn den som blir sjuk.

Derfor blir det spennende å se hva som blir utfallet av prosjektet med å samle sykehusene i Trøndelag under én paraply. Med tilføring av nok midler, vil det ikke være behov for Helse Midt-Norge lenger. Men det spørs om eieren – altså Helse Midt-Norge – er enig idet. For det vil i så fall bety at den utsletter seg selv.

Samtidig kan det jo bety at applausen treffer det regionale helseforetakene til slutt likevel. For at lønnsfesten omsider er over.

Kommentarer til denne saken