På veggen på kontoret mitt i rådhuset henger FNs bærekraftsmål. Og jeg har hengt dem opp selv, om noen skulle lure på det. Med skoletyggis. Under målene har jeg hengt opp en slags «bærekraftsbjelke», som jeg kaller det. Den fungerer som en viktig påminnelse. På bærekraftsbjelken står det at norsk olje og gass er viktig for å nå bærekraftsmålene.

Gjennom årtier har Norges desidert største og viktigste industri vært avgjørende for vår økonomi og velstand, med sysselsetting, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping i store deler av landet. Dette må fortsette, dersom vi skal ta vår del av ansvaret for å nå bærekraftsmålene. Norsk olje og gass er kanskje den reneste oljen og gassen i verden når den produseres, takket være teknologiske fremskritt, strenge miljøkrav og aktører som tar et stort samfunnsansvar.

Forurensningen kjenner ingen landegrenser. Det er et uttrykk beheftet med en viss slitasje, men det er like fullt sant. Norske utslipp er vesentlig lavere per fat olje som produseres, enn gjennomsnittet for oljeproduserende land. Det betyr at nedstenging av norsk oljeproduksjon vil medføre en økning i de globale utslippene knyttet til produksjonsleddet, fordi oljen må produseres et annet sted. Derfor er det fornuftig at norsk olje og gass bidrar mer til å dekke etterspørselen etter energi, og at mer forurensende olje og gass, samt kullkraft, bidrar mindre. Det kommer det ikke til å bli noe av, dersom norsk olje- og gassnæring legges ned.

Når partier og politikere tar til orde for å stenge ned norsk olje- og gassnæring, så er det en kostbar symbolpolitikk som mest av alt vil føre til mindre velstand, større globale utslipp og mindre realisme i bærekraftsmålene. En slik symbolpolitikk truer norske arbeidsplasser, og setter oss dårligere i stand til å ta internasjonalt ansvar for klima og miljø.

For norsk klima- og miljøpolitikk burde handle om akkurat det. Hvordan vi kan ta et internasjonalt ansvar, fremfor å drive med pisk og sjølpining. Norsk klima- og miljøpolitikk bør ikke brukes som et påskudd for å innføre flere skatter, avgifter og offentlige inngrep som reduserer friheten til folk flest, samtidig som det setter norsk konkurransekraft tilbake.

Fremskrittspartiet vil heller ha en klima- og miljøpolitikk som både kutter utslipp, tar hensyn til norsk industri og som øker verdiskapningen i Norge. Gjennom å støtte forsknings- og teknologiutviklingsprosjekt kan det utvikles løsninger som bidrar til redusert fotavtrykk på både klima og miljø.

Gjennom bruk av klimakvoter kan vi gjennomføre utslippskutt der det er mest kostnadseffektivt. Gjennom aktiv politikk for skogplanting kan vi både redusere klimautslippene, og øke verdiskapingen i Norge. Fremtidens energimarked trenger både renere fossil energi, og mer fornybar kraft. Norge kan bidra med begge deler.