Per Olav Tyldum, stortingsrepresentant for Senterpartiet, driver stråmannsargumentasjon og maler fanden på veggen når han i sitt nyeste innlegg skriver at «Sivert Bjørnstad gjentar i Trønderdebatt 8. november hvor forferdelig det er at norske myndigheter har kjøpt Meraker Brug. Budskapet bør alle merke seg: Frp vil ikke sikre at viktige naturressurser holdes på norske hender, men heller akseptere at en stor bit av Norge selges ut av landet».

Les også

Ja til nasjonalt eierskap av naturressursene

For det første. Jeg har aldri hevdet at det blir forferdelig om staten blir eier av Meraker Brug. Jeg har imidlertid hevdet at prisen staten har betalt virker avsindig høy. Det bør ringe en bjelle også hos Tyldum når minoritetsaksjonær Nils Herman Kiær uttalte følgende like etter at salget til Statskog var annonsert: «Jeg er overrasket over at prisen kom så høyt. Dette er som å vinne jackpot i Vikinglotto».

En prisantydning satt noen måneder før salget antydet en verdi på eiendommen rundt 1,5 milliarder kroner. Staten valgte imidlertid å kjøpe eiendommen for over 2,5 milliarder kroner. Når vi på Stortinget spør regjeringen om hvilket avkastningskrav som ligger til grunn og hvordan de har regnet på dette, får vi til svar at det er forretningssensitiv informasjon, så den kan ikke Stortinget få. Likevel er det Stortinget som skal godkjenne og vedta kjøpet formelt. Det henger ikke på greip. Det eneste vi har fått vite er at det ligger et potensial for vindkraftutbygging på eiendommen. Det spørs hvor populært kjøpet blir i Meråker når innbyggerne tar innover seg dette.

At staten har god råd vet vi alle, men regjeringen har på inn- og utpust det siste halve året forsøkt å forklare hvor stramt de offentlige finansene må holdes. Det var ikke måte på hvor stramt statsbudsjettet måtte være, på tross av at staten blir rikere og folk flest blir fattigere. Men å bla opp nesten tre milliarder kroner for eiendommen i Meråker, det kan staten gjøre uten å blunke.

For det andre. Det er ikke noe som tyder på at utenlandske interesser var med i siste runde av salget. Skjønt, det kan vi heller ikke vite, fordi staten aksepterte at salget skulle foregå i en lukket budprosess. Slik kan staten heller ikke vite om man har betalt markedspris for eiendommen.

Det vi imidlertid vet, og som DN har bragt på bane, var at det var en tidligere fisker fra Molde, Kjell Inge Røkke, som var med helt inn til siste runde av budprosessen. Man kan si mye om Røkke, men en skummel utlending er han ikke. Hadde russiske eller kinesiske interesser forsøkt å kjøpe eiendommen, ville dette ha blitt stoppet av den nye sikkerhetsloven. Dette vet også Tyldum meget godt, men likevel sprer han sin skremselspropaganda. Det er faktisk over grensen for hva man kan kalle tøv.