Mandag skal styret i Helse Nord-Trøndelag orienteres om vårt omstillingsprogram. Premissene og rammene for kommende års sykehusbudsjett skal også drøftes. Slik blir det debatt av, både utenfor sykehusene og blant ansatte i Helse Nord-Trøndelag.

Selvsagt bryr folk flest seg om sykehusene.

Varsler om kostnadskutt og behov for å redusere våre lønnskostnader er på ingen måte gode nyheter. Når jeg orienterer styret om at vi på grunn av økte legemiddelkostnader og betydelige økte utgifter til lønninger må redusere kostnadene tilsvarende 90-100 årsverk – så handler dette om et ønske om å bygge gode lokalsykehus i vår helseregion for framtida.

Reduksjoner i lønnskostnader handler ikke om oppsigelse av ansatte, men om å redusere innleie og overtid tilsvarende 90-100 årsverk. Dette må vi klare for å gi oss økonomisk handlekraft til å bygge nye sykehusbygg i Levanger og Namsos, skifte ut nedslitt utstyr og satse mer på egne ansatte som hver eneste år må utvikle sin kompetanse.

Greier vi ikke å holde oss innenfor de rammene regjering og storting bevilger oss, vil vi ikke klare å utvikle pasientenes helsetjeneste.

Jeg innser at dette budskapet er svært vanskelig å forstå. Vi har trolig ikke lykkes med å skape forståelse for de prosessene vi arbeider med i tilstrekkelig grad.

Selv om det ved bare å lese styrepapirene kan synes som vi ønsker å bygge ned, er det det stikk motsatte vi ønsker. Eller mer presist; vi ønsker å bygge framtidas sykehus som er i harmoni med pasientenes behov i årene som kommer.

Selv om jeg ikke er økonom skal jeg gjøre et forsøk på å gi en kort og forhåpentligvis forståelig beskrivelse av sykehusfinansieringen;

  • Gjennom statsbudsjettet får vår eier Helse Midt-Norge tildelt en årlig ramme.
  • Denne rammen blir fordelt til sykehusene i gamle Nord-Trøndelag, St. Olavs hospital og sykehusene i Møre og Romsdal.
  • Det vi får tildelt til sykehusene i Levanger og Namsos skal dekke all pasientbehandling, lønn til ansatte, investeringer i bygg og utstyr, legemidler, ambulansetjenesten og blant annet pasientreiser.
  • Makter vi ikke å håndtere både drift og investeringer innenfor vedtatt ramme, kommer det ingen tilleggsbevilgninger.
  • Et eventuelt underskudd drar vi med oss inn i kommende år.
  • Bruker vi mer penger enn vi er tildelt, blir det år for år mindre penger til pasientbehandling, lønninger og nye bygg.

Den norske modellen betinger at vi makter både å gasse og bremse.

Vår kanskje aller største utfordring i årene som kommer er å rekruttere fagfolk til våre sykehus. Da må vi ha topp morderne medisinskteknisk utstyr og sykehusbygg som bidrar til gode forhold både for pasienter og ansatte.

Skal vi klare å utvikle våre sykehus på Levanger og i Namsos, må vi makte å sette av midler til utvikling og investeringer. Uten sunn økonomi blir vi stående på stedet hvil. Det er ikke til beste verken for våre pasienter eller ansatte, tvert om.

Derfor er det min plikt som sykehusdirektør å minne om at vi må klare å drive innenfor de budsjettene styret vedtar. Sunn drift innenfor vedtatte budsjett er nødvendig for at vi skal kunne gi et godt tilbud til våre pasienter som trenger et godt sykehustilbud når uhellet og sykdom rammer. Sunn drift innenfor vedtatte budsjett er også nødvendig for at vi skal sikre gode arbeidsmiljø for våre ansatte.

For å trygge sykehustilbudet trenger vi kompetente og dyktige ansatte. Leger, sykepleiere, laboranter, psykologer, portører, renholder - ja flere titalls yrkesgrupper.

Jeg har et klart mål om at vi ikke skal måtte si opp fast ansatte. Vi skal nå målene våre om en sunn driftsøkonomi gjennom mindre bruk av innleie, vikarer og bruk av overtid. Dette skal vi klare ved å planlegge for bedre pasientforløp og mindre plunder og heft i hverdagen for våre ansatte

Jeg er orientert om at mange ansatte har tolket styrepapirene til styremøtet den 20. september slik at de faktisk er redd for egne stillinger. Dette beklager jeg. Jeg ser at vi i sakspapirene til styremøtet skulle ha tydeliggjort bedre hva vi faktisk planlegger. Jeg burde ha understreket at behovet for kostnadskutt tilsvarer 90-100 stillinger og presisert at vi verken har planer om eller behov for å si opp faste ansatte.

La det ikke være noen tvil om dette: jeg er sikker på at vi skal klare å sikre innbyggerne i vårt opptaksområde moderne og godt utstyrte lokalsykehus for framtida.

For å få til det må vi, enten vi liker det eller ei - forholde oss til den norske modellen for sykehusdrift. Vi i Helse Nord-Trøndelag må sammen med alle våre ansatte sørge for at vi har riktig balanse mellom kostnader til pasientbehandling, lønninger til ansatte, investering i utstyr og bygging av nye sykehusbygg.