Gå til sidens hovedinnhold

– Mange av oss kan ikke streike. Jeg kan ikke la være å fore dyra mine, gi dem vann, pass og stell

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så ble det brudd i jordbruksforhandlingene, og fjøsskoene mine står parkert i oppkjørselen. Det er symbolsk. For mange av oss kan ikke streike. Jeg kan ikke la være å fore dyra mine, gi dem vann, pass og stell.

Vi har lagt bak oss et år med krise. Korona. Og jeg tror det var flere enn meg som kjørte hjem den dagen Norge stengte i mars 2020, og lurte på «hva nå?». Det var mange nok som hamstret den dagen, til at jeg føler meg sikker på at akkurat den utryggheten traff flere enn meg. For øvrig så hamstret ikke jeg. Jeg følte meg trygg på at bøndene som utgjør det norske landbruket, ville strukket seg LANGT for å holde oss alle med mat i krisen. Jeg vet hva vi i landbruket står for.

Vi visste ikke da hva som kom. Og vi vet heller ikke i dag hvilke kriser som kommer i fremtiden. Så kjære forbruker. Kjære deg som ikke er bonde. Vit at det vi kjemper for er mer enn bare vår egen inntekt. Mer enn muligheten til å leve de livene vi lever, og holde på med det vi elsker, uten å måtte betale for det. Vi kjemper for at vi ved neste krise skal ha et landbruk som har ryggen vår. Som sørger for at vi slipper å oppleve hungersnød og elendighet. Vi kjemper for at du som bor i leilighet, villa og rekkehus i en eller annen by eller bygd, skal ha mat når neste krise kommer. Vi kjemper for at våre medmennesker – uavhengig av om de selv er bønder, skal slippe å kjenne sulten. Og for drifta til den enkelte bonde, er det kroner og øre som avgjør.

Ingen ønsker å betale eller vende på hver en krone for å lage maten til Norges befolkning. Og når det blir en realitet, ja, da legges det ned gårdsbruk. Vårt eget landbruk, vår egen matsikkerhet, svekkes. Og vi står dårligere rustet til å møte neste krise. Så vit at kampen vi kjemper nå, også angår DEG. Vi kjemper for sikkerheten til oss alle. Vår egen økonomiske sikkerhet og situasjon, og DIN matsikkerhet i fremtiden. Og tro meg - dere merker det, den dagen vi er borte.

For noen dager siden, da tilbudet fra staten kom, opplevde jeg det som en dyp utakknemlighet for den jobben som gjøres i det norske landbruket. Den innsatsen som mine kolleger (og meg selv) legger ned hver bidige dag. Heldigvis er det også mange som har vist støtte. Som har signert Bondeopprøret sitt opprop. Som går aktivt ut og støtter med det skrevne og talte ord. Til dere - TAKK! Vær så snill, støtt oss også fremover. Støtt oss i det som kommer.

Så er det opp til dem som styrer dette landet å vise hva de står for. Solberg, Bollestad med flere: – Det er på tide å takke for maten!

Kommentarer til denne saken