Gå til sidens hovedinnhold

Mangel på kunnskap om idrettspolitikk har aldri vært mer tydelig enn i det året som har gått

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mangel på kunnskap om idrettspolitikk har aldri vært mer tydelig enn i det året som har gått. Det vises på flere måter.

Da nasjonale myndigheter stengte ned Norge for over ett år siden ble også idretten rammet hardt. Viktig dugnadsarbeid ble stoppet og aktivitet for hundretusenvis av barn, ungdom og voksne ble satt i bero. Nasjonale og kommunale myndigheter i hele landet var mer liberale overfor andre grupper enn idretten og da smittetallene økte igjen, måtte idretten nok en gang gå i dvale. Mange følte at de fikk dobbelt straff.

Og et viktig spørsmål som har dukket opp er om man i det hele tatt skal prioritere eliteidrett og internasjonale konkurranser når resten av samfunnet er lammet. Dette er problemstillinger som aldri har vært mer viktig å ta stilling til enn akkurat nå og den situasjonen vi er oppe i er en gyllen mulighet til å rette søkelyset mot de politiske sidene av idretten. Det vil bidra til at kunnskapsnivået om idrettspolitikk øker i hele samfunnet.

Oppfatningen er at myndighetene verken skjønner eller verdsetter funksjonen til idretten. Koronapandemien har gjort idrettspolitiske problemstillinger til kasteball i den nasjonale og kommunale krisehåndteringen.

Grovt sett kan idrettspolitikk deles opp i to.

Vi har politikk i idretten. Den dreier seg om hvordan idretten styrer seg selv. Det kan være alt fra likestilling i hoppbakken, høydehus, rasisme på fotballbanen og hvordan man skal straffe dopingsyndere. Dette er selvsagt ikke løsrevet fra resten av samfunnet, men i hovedsak dreier dette seg om idrettens egne demokratiske prosesser.

Og så har vi idrett i politikken. Den dreier seg om hvordan politikere fra politiske partier bruker idretten som virkemiddel i politikken for å oppnå egne mål. Å søke om ski-VM for å øke turismen, målrettede midler til idretten som skal sørge for at nordmenn går ned i vekt eller bruke idrettshaller som vaksinerom er eksempler på dette.

Idretten må gis reelle rammer til å sette sin egen agenda. Derfor har vi lansert NIPA, Nasjonal Idrettspolitisk Arena, som planlegges arrangert for første gang i 2021 i kystkommunen Ørland. På NIPA vil idretten få muligheten til å møte politiske miljøer, næringsliv og media, og NIPA vil være sentral med å føre Norsk Idrett inn i fremtiden gjennom nytekning, engasjement og tett samarbeid med forskningsmiljø.

Dette er en møteplass som Norge ikke har og som har vært savnet i norsk idrett. På NIPA vil idrettspolitikk stå i fokus og viktige idrettspolitiske temaer vil settes på agendaen gjennom foredrag, samtaler og debatter. En sammenligning kan være Arendalsuka, Norges største politiske møteplass.

Forskjellen er at NIPA vil ha politikk i idretten i fokus. I motsetning til idrett i politikken. Det er nødvendig for å utvikle norsk idrett inn i fremtiden, få politikerne nærmere norsk idrett på idrettens betingelser, bidra til kompetanseheving, og styrke omdømmeverdien av norsk idrett.

Dette er problemstillinger som aldri har vært mer viktig å ta stilling til enn akkurat nå og den situasjonen vi er oppe i er en gyllen mulighet til å rette søkelyset mot de politiske sidene av idretten. Det tjener hele samfunnet på.

Kommentarer til denne saken