Vi lever i en usikker tid. Krigen i Europa påvirker oss alle. Energikrise, prisstigning og renteheving får konsekvenser for vår private økonomi og for handlingsrommet i kommuner og fylker. Vi må bremse pengebruken.

Det gjelder også for Trøndelag fylkeskommune. Alle ansatte fikk nylig en orientering om den økonomiske situasjonen fylkeskommunen står i. Den samme orienteringen har politikerne på fylkestinget fått. Gjeldsgraden er høy, og renteutgiftene øker stadig. Utgiftene skal ned to prosent, og hele organisasjonen «inviteres til å bidra» i arbeidet med å finne innsparingsmulighetene. Det blir mindre penger til drift. Samtidig er det en tydelig forventning om at innsparingstiltak ikke skal gå på bekostning av kvaliteten i tjenestene.

De viktigste oppgavene til fylkeskommunen er tannhelse, samferdsel og utdanning. For den videregående skolen betyr det innsparing på opplæring og undervisning. Lærere og rektorer settes i en krevende situasjon. Skal vi løpe mellom klasserom for å forsøke å følge opp to klasser i norsk samtidig for å være lojale mot innsparingstiltak? Skal budsjettet gå i balanse, eller skal det settes inn vikar?

For å kunne spare penger ved skolene i Trøndelag er det vanskelig å komme forbi kutt i den største utgiftsposten, nemlig lønnskostnadene. Og hvordan kan det gjøres i praksis? Jo, da kan man slå sammen klasser. Det betyr at en elev som går på yrkesfag, kan ende opp med 29 eller flere klassekamerater i norsk, engelsk og samfunnskunnskap, i stedet for 14. Da trengs det færre lærere, men samtidig vil det bli mer krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev, og elevenes læringsutbytte kan bli dårligere.

Vi i Utdanningsforbundet er særlig bekymret for elever med behov for spesialpedagogiske tiltak, elever med kort botid i Trøndelag, eller elever som har store faglige hull på grunn av pandemien. Våre medlemmer strekker allerede strikken langt for at elevene skal få den undervisningen de har krav på.

Lærere, og særlig kontaktlærere, har avgjørende betydning for elevenes læring, trivsel og utvikling. Det viste erfaringene med pandemiskole. Dette fikk også avgjørende betydning da regjeringen avblåste lærerstreiken. Grunnlaget for tvungen lønnsnemnd var blant annet bekymringen for elevenes psykiske helse.

Som lærere har vi ansvar for å ivareta «hele eleven», men vår spisskompetanse er på undervisning, ikke psykisk helse. Vi er avhengig av et sterkt og kompetent lag rundt oss. Elevene må ha tilgang på sosialpedagogisk rådgiving, miljøarbeidere, helsesykepleiere, og psykologer. Med kutt i ressursene til skolene i Trøndelag vil lærerne få et enda større ansvar for elevenes faglige og psykososiale utvikling, samtidig som laget rundt eleven vil svekkes. Det kan vi ikke akseptere.

Politikerne har store ambisjoner for den videregående opplæringen i Trøndelag. Flere elever skal fullføre og bestå. Kvaliteten skal bli bedre og elevene skal stadig lære mer. Mange fylkespolitikere var bekymret for elevenes psykiske helse, og stilte spørsmål ved manglende opplæring, både under pandemien og under lærerstreiken nå i høst. De samme politikerne skal nå kutte i skolebudsjettet til fylkeskommunen. Hvordan disse kuttene henger sammen med politikernes ambisjoner, er vanskelig å se.