Gå til sidens hovedinnhold

Mangler «Tillerbenken» i Trondheim bystyre?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jeg vil ikke på skolen!». Ungen slamrer døra i fjeset på faren så det rister i huset.

En vanlig start på dagen i mange hjem i Trondheim kommune, og helt sikkert i andre kommuner også. Dessverre er det en svært vanlig situasjon i Tonstad skolekrets.

Hvordan havnet vi her? Og hva kan vi gjøre med det?

På begynnelsen av 1980-tallet ble det gjennomført en storstilt boligutbygging på myrene ved City Syd, og i 1981 kunne glade unger, foreldre og lærere gå over dørstokken inn på den nye og flotte Tonstad skole. Boligutbyggingen fortsatte, og etter hvert ble det behov for å bygge Rosten skole. Til sist kom Hårstad skole, som sto ferdig i 1997.

Siden året Tonstad skole sto ferdig, har elevtallet økt betraktelig. Høsten 2020 møtte 492 elever opp til første skoledag på en skole som for om lag 40 år siden ble bygget til å romme 450 elever. Elevtallet høsten 2021 vil øke med cirka ti elever etter tall vi kjenner i dag, og det er forventet en ytterligere økning i årene fremover, og dette på en skole som er altfor liten og i altfor dårlig fatning.

Les også: Foreldre er bekymret over forholdene ved skolen – to utfordringer trekkes frem

Les også: Skolen har hatt åtte rektorer på åtte år: – Det har vært utfordringer

Les også: Tillitsvalgt ved Tonstad skole: Har måttet sende hjem elever på grunn av mangel på lærere

For å gi tak over hodet til såpass mange elever ble det flyttet inn to brakkerigger i skolegården. Da måtte det dispenseres fra reguleringsplanen, og de ble plassert der det egentlig skulle stått et klatrestativ. Den ene brakken ble oppført i 2007 og huser i dag autismetilbudet ved skolen. Den andre kom i 2015, er ikke universelt utformet og huser nå to trinn på til sammen 95 elever.

Det er også gjort noen oppussinger og endringer på hovedbygningen i løpet av denne tiden, og da toalettene skulle få et ansiktsløft nå i sommer, ble det oppdaget svartsopp. Det siste spesialrommet, som var skolebiblioteket, ble nylig omgjort til klasserom. Også rommene for naturfag, musikk og kunst og håndverk har blitt nedprioritert og brukes som ordinære undervisningsrom. Dette er spesialrom som både er i dårlig forfatning og aldri var tenkt å brukes som vanlige klasserom.

Les også

Tonstad skole: Hvor er politikerne?

Fjortisen kommer hjem og ber om ullklær, for det er kaldt på skolen. Mange i klassen har hodepine fordi det nye ventilasjonsanlegget ikke fungerer. Femteklassingen vil ikke gå på do fordi døra er så lett å dirke opp. Andreklassingen er skremt fordi sidekameraten alltid sier «hei» med en knyttneve i magen. Slik blir det nemlig fort når ressursene er knappe og lærerne og de få gjenværende miljøarbeiderne ikke strekker til med øyne og ører. Det er vanskelig å ligge i forkant og proaktivt forhindre uheldige episoder uten nok ressurser og hensiktsmessige arealer.

Elevenes arbeidsdag starter med et uholdbart støynivå i den altfor trange garderoben. På en skole som ikke er dimensjonert for såpass mange elever, blir det for mange unger på et altfor lite areal. Det er ikke mulig å overholde 30 centimeter avstand engang, og det oppstår knuffing og unødvendige konflikter. På toppen av det hele er det ikke budsjettert med nok voksne til å påse at overgangene blir smidige og at ungene er snille med hverandre. Resultatet er at ungene våre ikke vil på skolen.

Les også

Elevene i Trondheimsskolen får ikke det opplæringstilbudet de har krav på

Foreldreopprøret tar tak i kommunens bevilgninger i neste års budsjett, som tilsier at skole ikke er så viktig for kommunens befolkning. Det er et positivt opprør, men vi voksne i Tonstad skolekrets mener å se at problemet stikker mye dypere.

Trondheimsskolene har over mange år vært nedprioritert, og enkelte skolekretser og bydeler er spesielt utsatt. Byggeprosjekter godkjennes for eksempel over en lav sko, selv om skolekapasiteten allerede er sprengt. Tiller bydel og Tonstad skolekrets er et eksempel på et sted der det i mange år ikke er gjort godt nok arbeid.

Problemet understrekes blant annet av hyppige rektorskifter og at bygningsrådet i kommunen ved flere anledninger har gitt dispensasjon fra skolekravet til store utbyggingsprosjekter. De seneste tillatelsene har vi heller ikke sett effekten av enda, ettersom disse utbyggingene bare så vidt har kommet i gang. Politikernes diffuse svar er at de skal «se på skolebruksplanen for Tiller».

Skoledekningen må stå til utbyggingstakten som godkjennes i bystyret av politikerne våre. Underkapasiteten og tilstanden ved Tonstad skole mener vi har vært skremmende underkommunisert i behandlingen og vedtakene hos bystyret, der nye, store boligprosjekt til stadighet går gjennom, uten rekkefølgekrav om nødvendig infrastruktur, som tilstrekkelig skoledekning faktisk er.

Les også

Sammen er - og blir vi gode

I likhet med en skolelei ungdomstrinnselev har ikke politikerne gjort hjemmeleksene sine, og har sovet i timen. Løsningen ligger slett ikke i å sende ungene til Sjetnemarka - det er på Tiller det bygges ut i stor skala, og det er her skolen må være. Den må dessuten være stor nok til å ta unna for den boligveksten politikerne har godkjent.

Kanskje er det bydelens egen feil at ingen ser skolen vår? At vi ikke har klart å mobilisere mange nok politikere fra bydelen. Vi har rett og slett ikke laget oss en «tillerbenk» i bystyret, slik for eksempel Lade har klart. Likevel er det politikerne vi har stemt på, og Trondheim kommune som har ansvar for at alle bydelene blir sett og ivaretatt og at barna våre ikke blir taperne, bare fordi foreldrene valgte å bosette familien på Tiller i stedet for i nabohuset til Rita Ottervik.

Foreldre og barn i Tonstad skolekrets krever ny skole nå!

Les også

Det er de mest utsatte elevene som rammes hardest når det ikke er nok voksne tilstede

Les også

Katrin startet opprøret som samler tusenvis av foreldre: – Det eksploderte

Les også

Hjertesak og hjertesukk

Kommentarer til denne saken