Matjord

Med dyrkajord foran huset ditt vil kulturlandskapet vare evig og utsikten fra stuevinduet aldri forsvinne, skriver Audhild Slapgård, styremedlem i Norges Bondelag.

Med dyrkajord foran huset ditt vil kulturlandskapet vare evig og utsikten fra stuevinduet aldri forsvinne, skriver Audhild Slapgård, styremedlem i Norges Bondelag. Foto:

Av

… er en underlig materie.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Full av mineraler, organisk materiale, luft og vann, og hjem til utallige småkryp. Jo flere mark, desto bedre jord. Det vokser ting både opp og ned i den også. Og så er den som oftest flat, noe som gjør at mange ser muligheter for disse planerte og «tilgjengelige» arealene utover dagens formål om matproduksjon. Hvorfor ikke? Skrap vekk matjorda, bygg vei, få opp hus. Raskt, billig og effektivt. Kortsiktighet kan generere høy profitt på (for)enkle(de) løsninger. Og vi lever jo bare en gang. Hvorfor ta vare på matjord for kommende generasjoner?

Eller? Hvordan var det nå med bærekraft?

Hvorfor kjemper bonden mot oppkjøp av matjord? Hvorfor ikke tjene store summer på å selge til utbyggingsselskaper, som skal bygge nye flotte boliger til masse mennesker, som … skal spise mat? Eller vei. Alle trenger veier, veier som trygt bringer oss fra A til B hver dag. Vi har jo lyst til å komme hjem til middag? Eller til jobb for å tjene penger til … mat?

Og hver gang hører vi det samme: «Det er alltid den beste matjorda som blir tatt».

Enten ligger den sentrumsnært eller så befinner den seg akkurat der den veien helst skulle gått. I pressområdene. For ikke å snakke om bonden selv, som også bygger ned matjord. Når bonden skal bygge nytt fjøs så ryker det ofte et mål eller to med dyrka jord. Optimalt er det ikke, og det beste er om det kan unngås. Forskjellen er likevel forholdsvis stor. Selv om det står et fjøs på dyrkamark så fortsetter bonden å produsere mat, og det muliggjør nærhet og tilstrekkelig tilsyn med dyra. Derfor bygges ofte fjøsene nært våningshuset.

Men, la oss se nærmere på hvorfor og hvordan det har blitt slik. Og før mer blir sagt, la oss slå fast med en gang; Bonden er verken mot hus eller veibygging. Bonden er selv avhengig av begge deler, som alle andre i samfunnet.

Så hvordan har det seg at den beste matjorda ligger rundt de store byene våre? Eller spurt på en annen måte – hvorfor ligger de store byene rundt den beste matjorda?

Vi må noen hundre år tilbake i tid, for dannelse av matjord er en langsom prosess. Faktisk kan vi gå helt tilbake til slutten av forrige istid, da breene trakk seg tilbake og etterlot nærings- og mineralrik jord. Mennesker oppdaget etter hvert at dette var produktive områder og de samlet seg der med utsikter om å skaffe mat og vann til seg og sine. For det er jo tross alt det livet handler om. Mat og vann – nødvendigheter vi ofte tar for gitt.

Det er lenge siden vi har opplevd knapphet på disse ressursene. Med dagens norske kjøpekraft i en relativt fredelig og stabil verden trenger vi ikke å legge oss sultne. Og skulle det bli lite mat her til lands så kan vi jo kjøpe fra andre. Eller?

Norge består av skog, fjell, fjorder, ferskvann, myr og 3 prosent dyrka jord. Kun tre fattige prosent, som i tillegg er ujevnt og ikke særlig rettferdig fordelt fra sør til nord.

Vær og klima, topografi, vekstdøgn og jordsmonn spiller avgjørende roller. Disse faktorene påvirker hvor i landet vekstforholdene er gunstige for ulike produksjoner. Den beste jorda, den med marine avsetninger etter forrige istid, den som egner seg best til korn og grønnsaker, den som ligger der menneskene først samlet seg – den matjorda ligger der storbyene etter hvert utviklet seg.

Når det snakkes om utbygging, uansett formål, så har jordflytting blitt et stadig tilbakevendende tema. Vi kan jo bare flytte matjorda? Et annet sted? Skrape vekk det øverste produksjonslaget, humusen, og legge det en annen plass der det ikke er i veien til andre formål. Denne plagsomme matjorda som alltid er i veien.

Men til hvert kompliserte spørsmål finnes det ett svar, og det er feil. Jordflytting er ikke en enkel løsning fordi fruktbar jord ligger der den gjør fordi den er utviklet over lang tid. Lengre enn politikerperioder og lengre enn menneskeliv.

Jord er egentlig forvitret fjellmasse, stein, som er brutt ned i stadig mindre partikler iblandet levende organismer, dyr, bakterier, mineraler, luft og vann. Jorda har blitt til gjennom stedegen utvikling akkurat der den er, på grunn av høydemetre over havet, mineralsammensetning, klimatiske forhold, nedbør, og enda mer. Under det øverste dyrkbare jordlaget ligger lag på lag med sand, stein, silt og fjell som brytes ned bittelitt etter bittelitt, og som gir unike næringsforhold overalt i landet.

Det er dette som gjør det mulig for oss å høste av jorda. Den er vårt matlager. Og vi må behandle den med respekten den fortjener. Om vi må bruke to eller ti minutter ekstra hver dag for å komme hjem, ja så gjør vi det kanskje med glede, vel vitende om at vi har bevart matjorda ikke bare for vår egen del, men for alle etter oss?

Hvis disse minuttene bidrar til å redde produksjonsgrunnlaget til bonden, som i sin tur gir mat til deg og meg…da er dette minutter jeg er villig til å bruke. Og om det nye byggefeltet ligger noen ekstra hundremeter unna sentrum, tenk på mulighetene det gir. Med dyrkajord foran huset ditt vil kulturlandskapet vare evig og utsikten fra stuevinduet aldri forsvinne. Samtidig som bonden vil sørge for at du får mat på bordet hver eneste dag.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken