En tredjedel av all maten som produseres blir kastet og står for 8–10 prosent av alle klimagassutslippene. Maten vi kaster bare i Norge, kunne mettet mer enn én million mennesker. Det er derfor Norge i forbindelse med FNs bærekraftsmål 12 har forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030.

Både kommunen og frivillige organisasjoner på Levanger har tatt opp temaet lokalt. Kommunen er inne i en prosess for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, og det arbeides for eksempel i barnehager med å bevisstgjøre og redusere matsvinn. Det gjør også Miljøagentene i Innherred gjennom lokale aktiviteter.

Kommunestyret har anerkjent problemstillingen og ba kommunen i 2021 om å kartlegge og redusere matsvinn i sine institusjoner. Kommunen fikk innvilget prosjektmidler fra Miljødirektoratet i 2022, og arbeidet er nå ifølge Miljødirektoratet i gang.

En ny nasjonal lov øker presset på butikker og deres ansvar. Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2023 og pålegger butikker til å avemballere matavfall og kildesortere mens de tidligere kastet alt avfall i restsøppel. Hensikten med denne loven er, ifølge avfall Norge, å gi enda flere insentiver til å redusere matsvinn ved å planlegge matbutikkens innkjøp bedre og i større grad selge mat som nærmer seg utgått-dato til lavere pris.

Vi i Framtiden i våre hender vil gå lengre. Vi krever en matkastelov, som inkluderer tiltak som gjør det lettere for deg og meg å ikke kaste maten som allerede ligger i kjøleskapet, og for bonden å få levert større deler av avlingene sine som per i dag ikke treffer form- og skjønnhetsstandardene som kreves for at maten skal havne i butikken.

Vi må også legge til rette for at det lønner seg for aktørene i matbransjen, som dagligvarebutikker og restauranter, å bestille riktig mengde mat basert på hva de faktisk selger istedenfor å bestille for mye for å så kaste det ingen kjøper. I tillegg burde tilbudet tilpasses mer til hva folk faktisk ønsker. For matbutikkene burde dette for eksempel bety å tilby følgende:

  • Pakningsstørrelser som passer alle typer husholdninger.
  • Mer salg av «snål» frukt og grønt på fast basis.
  • Flere ting som selges i løsvekt,
  • Gode tilbud også til de som kjøper i små volum.

Til slutt blir det viktig at en matkastelov pålegger aktører i matbransjen å gi videre overskuddsmaten som allikevel oppstår på tross av tiltakene over. Dette skal bidra til en omfordeling av ressurser, som har blitt diskutert i Levanger tidligere. Det var Røde Kors som meldte inn behov for en matsentral i Levanger og vi håper dette kan la seg gjennomføre.

Vi i Framtiden i våre hender Levanger har lett på hjemmesidene til de politiske partiene i Levanger etter temaet matsvinn og synes det er lite om temaet enda. Nå har ikke alle partiene kommet med valgprogram. Vi vil at dere skal ha politikk på dette. Tiltak mot matkasting kan ha stor effekt på å begrense klimakrisen.

Kjære lokalpolitikere, inkluder arbeidet mot en nasjonal matkastelov i deres valgprogrammer. Press moderpartiet og jobb lokalt. Levanger har vist gjennom flere aktiviteter og arrangementer at vi er gode på å arbeide sammen. Frivilligheten står sterkt i Levanger, men man trenger også handling fra politikerne. Sammen kan vi bidra til å redusere opptil ti prosent av klimagassutslippene bare ved å ikke kaste spiselig mat!