Gå til sidens hovedinnhold

Med de enorme forventningene som er bygget opp, vil nok flere lese papirene og sitte litt skuffet tilbake

Hurdalserklæringen kan gi en bedre balanse i samfunnsutviklingen - og omstillingen. Men sikkert er det ikke.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over». «Gi folk tryggheten tilbake i hele landet». «Føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber». Og mange, mange flere slike formuleringer preger den nye regjeringserklæringen.

Leser man intensjonene med velvilje, vil det 84 sider lange dokumentet være oppskriften på et helt nytt Norge. Et Norge med en plan for et grønt skifte, med flere jobber, en sterkere utjevning av godene og med muligheter for vekst i hele landet. Leser man med et kritisk blikk, er jobben knapt begynt for den nye regjeringen.

Med de enorme forventningene som er bygget opp gjennom flere år, vil nok flere lese papirene og sitte litt skuffet tilbake.

Mange av formuleringene er løse og lite forpliktende. Regjeringen skal «legge fram en konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet». Det skal presenteres «et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken». De skal «øke det kommunale selvstyret». Og «sørge for at kommunenes inntektssystem sikrer et likeverdig tilbud i hele landet».

På mange områder betyr formuleringene egentlig svært lite. Den nye regjeringen har:

  • 34 punkter som skal utredes, blant annet «handlingsrommet i EØS», maks reisetid til legevakt, hvordan krafteksport påvirker forsyningssikkerhet, abortnemndene og om bestandsmålene for ulv og bjørn skal reduseres. I tillegg kommer 10 punkter om en «utredning».
  • 44 tilfeller av å «vurdere».
  • «Gjennomgå» 58 punkter, blant annet rammevilkårene for næringsliv, «virkemiddelapparatet» til fylkeskommunene og «selskapsstrukturen i jernbanesektoren» - sistnevnte riktignok «med sikte på en mer helhetlig og oversiktlig organisering».
  • 115 tilfeller av ordet «styrke», de fleste av dem uten noen svar på hvor stor styrkning.

Formuleringene er løse, til dels lite forpliktende og det er i praksis enormt handlingsrom på hver enkelt. Det betyr at en sterk statsråd med klare ambisjoner kan gjøre mye på hvert enkelt felt. En svak politisk ledelse, eller sterk motstand fra byråkratiet, kan imidlertid føre til at ingenting skjer.

Noe kan gi helt grunnleggende endringer. Et godt eksempel er at regjeringen skal «gjennomgå metoden for verdsetting av samfunnsøkonomisk lønnssomhet for å badre ivareta næringstransport og veier med lav trafikk». Det kan føre til at andre hensyn enn bare trafikkmengde avgjør hvor vegpenger brukes - men det trenger ikke gjøre det.

Et annet eksempel er oppgavene til det offentlige. De legger opp til reversering av Troms-Finnmark og Viken, men sier ingenting konkret om oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkeskommunene og staten, bare at «Det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner».

Plattformen er også lite forpliktende på statlige arbeidsplasser, og nøyer seg med å skrive at «Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom by og land».

Dette høres jo fint ut, men noe taktskifte for små og mellomstore kommuner som sliter med stor fraflytting - som Steinkjer eller Namsos - er det ikke!

Og den mest tabloide retorikken fra Senterpartiet er definitivt borte.

Enkelte representanter har ment man skal legge ned Politidirektoratet - men i plattformen skal regjeringen «gjennomgå direktoratets oppgaver». Regjeringskvartalet, som skulle nedskaleres, er ikke nevnt. Ullevaal sykehus skal ikke lenger reddes.

Noe konkret finnes, for eksempel gjenoppretting av høyere utdanning på Nesna, gratis ferge når det ikke finnes vei, et tak på alle tilskudd i landbruket og moms på elbil. Men førsteinntrykket er at erklæringen er mindre konkret enn den kunne vært.

I 2013 fant Høyre, Frp, Venstre og KrF sammen om en samarbeidsavtale, som la grunnlaget for «Sundvolden-plattformen», regjeringserklæringen fra Høyre og Frp. Dokumentet dannet grunnlaget for noen av de største strukturendringene i moderne tid - endringer som vil leve i flere tiår, og som gjør at Erna Solberg går inn i historien som en reformator.

Hvor lenge Hurdalserklæringen vil leve gjenstår å se. Den kan også bli en reformerklæring, men den trenger ikke å bli det. Nå vil alt avhenge av at den følges opp politisk - både fra regjeringen og gjennom gode løsninger i Stortinget.

– Nå får vi en regjering som ikke overkjører, men lytter til og ser folk, og som utvikler hele Norge, sier Vedum.

Det er ikke overraskende om akkurat det blir tilfellet - i forvaltningen fra dag til dag. Men Norge trenger også grunnleggende og varige endringer, som gir oss en god og rettferdig omstilling til det grønne samfunnet, og som kraftig ruster opp distriktene for å møte sentraliseringen. På disse punktene har Vedum og hans regjeringsfeller fortsatt mye de må utrette.

Lykkes de ikke med det, vil plattformen leses som et mageplask om noen år.

Kommentarer til denne saken