Med de grønne buksene på knærne

Roald Arentz og Hallgeir Opdal i Rødt

Roald Arentz og Hallgeir Opdal i Rødt Foto:

Av

Koalisjonene i både bystyre og fylkesting ligner mest av alt på frontkollisjoner, eller kanskje på en kollisjon mellom ørnen blant partier og en av de utallige vindturbinene partiet har stemt for.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ett år er gått siden kommune- og fylkestingsvalget, og mens Rødt (til tross for stor framgang) er i opposisjon i både i Trondheim bystyre og Trøndelg fylkesting, har vi rødgrønne budsjettkoalisjoner som inneholder MDG i bystyret og SV begge steder - noe som skulle borge for en både rødere og grønnere politikk. Det var i alle fall det som ble sagt på valgnatta av jublende politikere fra både MDG og SV.

Men så var det Arbeiderpartiet da, ørnen blant partiene.

Nå skal vi la korrupsjonsbeskyldninger, varslingssaker og umusikalske valgkomitéer ligge, og holde oss til politikken; nærmere bestemt den grønne politikken. Eller mangelen på sådan. For det siste året har vist oss at i den grad keiseren har klær på, er de i hvert fall ikke grønne.

I den mye omtalte reguleringssaken om E6 øst gikk Ap helhjerta inn for Nye Veiers monstrøse veikonsept, som nevnte statslige aksjeselskap i brev til lokalpolitikerne utrolig nok argumenterte for at verken var klima-, miljø- eller landbruksfiendtlig. Denne argumentasjonen er så syltynn at den nesten ikke trenger imøtegåelse en gang. Dessuten er det sådd betydelig tvil om denne veien er samfunnsøkonomisk lønnsom, men Ap hørte - i likhet med Nye Veier - ikke på det øret.

De gikk i stedet sammen med partiene på høyresida og stemte for en politikk som ligner veldig på den som føres fra regjeringskvartalet. Her skal det bygges vei, jernbanen kan vi vente med. Vi kan sjølsagt snakke om jernbanen, men det er motorveien vi skal bygge, akkurat som det var med bybanen og super-, nei unnskyld, metrobussen. Og ikke bare det, fartsgrensa skal økes fra 90 til 110, noe som vil gi ei innsparing på fem minutter mellom Trondheim og Værnes, og øke utslippene, støyen og støvet betydelig. Dette omtalte Aps gruppeleder Roar Aas som en «detalj» i bystyredebatten.

Og så var det Miljøpakken da. Der har det skjedd mye bra de siste årene, men nå sniker veibonanzaen seg inn der også. For mens det er tverrpolitisk enighet om at Sluppen bru er moden for utskifting, har Ap jammen klart å knytte prosjektering av en grisedyr veitunnel for bilpendlerne fra Byåsen inn i det samme prosjektet - mye på samme måten som man i Oslo og Viken har greid å gjøre seksfelts E18 til ei forutsetning for å bygge Fornebubanen.

På tross av disse veiprosjektene, som sjølsagt kommer til å generere mer biltrafikk, tviholder man på det såkalte nullvekstmålet. For det er politisk vedtatt at privatbiltrafikken i Trondheim ikke skal øke. Hvorfor vil Ap da at vi skal bruke enormt med penger på disse prosjektene? Hvorfor løfter ikke partiet fram ei sårt tiltrengt satsing på jernbanen i stedet? Er nullvekstmålet bare tom retorikk?

Og det slutter ikke her. For Ap har vært en pådriver for å bygge ned landbruksjord i og rundt Trondheim, ikke bare til veier, men også til boliger. I sist fylkesting var partiet ikke interessert i ny høring om den grønne streken rundt Trondheim, som kunne ha betydd at den uhyre betente reguleringa av Rotvoll-området ble tatt opp på nytt. I stedet har partiet kjøpt argumentasjonen til sin tidligere gruppeleder Aase Sætran, som på vegne av Rotvoll Eiendom i flere brev til politikerne har argumentert for at å bygge hus på Rotvoll-jordene er både miljøvennlig og bærekraftig. Det er rett og slett ikke til å forstå. Men boliger på landbruksjord er visst litt av en spesialitet for Ap, nærmest en identitetsmarkør. Vi kan jo såvidt nevne Kystad-saken, før vi beveger oss til Buenget, der partiet i forrige bystyremøte ivrig argumenterte for at akkurat disse jordene, langt fra både buss og urbane herligheter, egner seg spesielt godt for boligbygging.

Slik kunne vi fortsette, men la oss avslutningsvis heller se litt inn i krystallkula. For snart, mens anleggsmaskinene valser over tusen år gammel dyrkmark i Malvik og Trondheim (som ikke kan flyttes eller erstattes med nydyrking uten enorme klimakostnader), skal reguleringsplanene for Nyhavna opp til behandling. Vår spådom er at Ap der vil argumentere for at flytting av industri og havnefunksjoner ut av byen til fordel for rådyre luksusleiligheter både er klimavennlig og bærekraftig. For hva gjør det at båtfrakt erstattes med lastebiler når vi har fått så fine motorveier? Dessuten går lastebilene snart på strøm uansett.

Man kan sikkert argumentere for og mot om Arbeiderpartiet virkelig er et arbeiderparti, eller om de i likhet med Venstre og Fremskrittspartiet har et misvisende og villedende partinavn. Men en ting er vi sikre på: Noe miljø- og klimaparti er Arbeiderpartiet ikke.

Rødt skal sjølsagt være forsiktig med å mene noe om hva andre partier får ut av sine taburetter og maktposisjoner. Av og til får man reell innflytelse, og noen ganger må man spise fem kameler om dagen, selv om man er veganer. Men vi undrer oss likevel over hvordan partier med en så bra klimapolitikk som SV og MDG kan finne seg i at samarbeidserklæringer ikke gjelder når de viktige sakene kommer til votering. For fra utsida ligner koalisjonene i både bystyre og fylkesting mest av alt på frontkollisjoner, eller kanskje på en kollisjon mellom ørnen blant partier og en av de utallige vindturbinene partiet har stemt for. Og kollisjoner avstedkommer som kjent mer blålys enn grønn politikk.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken