Vi i NTL NAV Trøndelag ventet i spenning på revidert nasjonalbudsjett, og hadde store forventninger om budsjettene til NAV. Løftene fra de rødgrønne var jo fagre i valgkampen, men også denne gangen viser den nye regjeringen en fullstendig mangel på vilje til å styrke velferdsstaten.

Samfunnet har mer eller mindre kommet tilbake til normalen for de fleste av oss, men mange av våre brukere kjenner på konsekvensene pandemien har gitt. Det er, og har vært, lang ventetid for utredning i helsevesenet, og spesielt i psykiatrien er det mange som må vente, om de er så heldig å få plass.

Mange av NAV sine brukere har ikke hatt muligheten til å få avklart sin arbeidsevne mens de har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP), og når budsjettene i NAV kuttes så betyr det dessverre flere brukere å følge opp for den enkelte veileder. Dette er veiledere som allerede har en krevende hverdag, og som hver dag går hjem med en følelse av at de ikke strekker til.

Siden nyttår har vi i NTL NAV Trøndelag vært tett involvert i budsjettprosessen, for å bidra til gode og bærekraftige løsninger på tross av budsjettkutt. Det er en krevende oppgave, og man merker bekymringen og uroen til enhetslederne i fylket. Omsorgen deres går først og fremst til våre brukere, deretter til de ansatte. Man har et genuint ønske om å få til mer for mindre, men la oss alle innse det – det lar seg ikke gjøre. Det å gjøre mer for mindre, betyr at veilederne skal gjøre mer, og våre brukere skal få mindre oppfølging og bistand.

I januar kom det fram at antall AAP-mottakere har økt med 5,6 prosent fra årsskiftet 2020 til 2021. Dette skyldes nok i stor grad unntaksregler under pandemien, og mange går mot slutten av sin periode på AAP. Nesten 25 prosent av mottakerne av AAP er mennesker under 30 år, mennesker som det er viktig at NAV klarer å hjelpe tilbake til arbeidsmarkedet i en arbeidsbelastning som samsvarer med deres helseproblemer. Da er det viktig at NAV kan gi disse tett og tidlig oppfølging. For å gjøre dette er NAV helt avhengig av tilstrekkelige midler. Det er flest mottakere av AAP med diagnose psykiske lidelser – disse utgjør i Trøndelag 42,9 prosent. Det sier seg selv at disse menneskene har godt av tett dialog og kontinuitet med sin veileder. Lite kontakt og hyppig bytte av veiledere vil ikke gjøre jobben med å hjelpe dem tilbake i arbeid lettere.

Den 19. mai var direktør Torbjørn Aas ute i Trønderdebatt med informasjon om årets bedriftsundersøkelse. Her kommer det fram at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i vår region, og at mange av arbeidsgiverne i Trøndelag sliter med å få tak i kvalifisert personell. I NAV Trøndelag har man allerede et samarbeid med fylkeskommunene og trønderske arbeidsgivere gjennom Trøndelagsmodellen.

Les også

Økende rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifisert arbeidskraft

Her vil mange brukere få muligheten til å gjennomføre opplæringsløp og komme seg ut i en trygg og sikker jobb. Men for at veilederne på NAV-kontorene skal kunne vite hvem som er kandidater for trøndelagsmodellen, må de kunne kjenne sine brukere. Det er da viktig at en veileder ikke har opptil 130 brukere å følge opp. Realiteten er at budsjettprognosene for de neste årene viser at våre veiledere skal få flere brukere, ikke færre.

Det er ingen tvil om at hovedoppgaven til NAV i årene fremover ikke vil være å hjelpe arbeidsledige tilbake i arbeid – hovedoppgaven vil være å hjelpe de som står utenfor arbeidsmarkedet grunnet helseproblemer tilbake til arbeidslivet. Om NAV skal klare det, vil man være avhengig av å ha budsjetter som gjør dette mulig. I perioden 2015 til 2022 er det kuttet over 600 millioner i budsjettene til NAV.

I revidert nasjonalbudsjett er det gjort ytterligere kutt. Ett av disse er kutt i tiltaksplasser. Dette kan ikke begrunnes i annet enn kunnskapsløshet hos våre politikere. De fleste som var arbeidsledig i pandemien, var permittert og hadde en jobb å komme tilbake til. Disse personene deltar sjeldent i tiltak. Så hvordan man klarer å kutte i tiltaksbudsjettet når vi har en økt andel AAP-mottakere, er utenfor vår fatteevne. Det at vi fikk trekk i koronamidlene er forståelig, men man må ikke glemme det faktum at vi fortsatt i lang tid vil stå i utfordringene korona har gitt samfunnet. Dette ser vi allerede nå med økt andel sykemeldte. For eksempel har det legemeldte sykefraværet i Trøndelag økt fra 5,6 prosent til 6 prosent. Hvor mye vil det øke i tiden fremover?

Så må vi ikke glemme kuttene NAV har hatt grunnet gevinstrealisering. Dette er kutt som gis på bakgrunn av økt digitalisering og nye dataprogrammer. Og mye har blitt bedre i NAV, men det er ikke alt som har gått på skinner. Etter at saksbehandlingen på sykepenger skulle digitaliseres og automatiseres ble det lagt inn en rekke gevinster, som nå er trukket ned i NAV sine budsjetter. Problemet er bare at gevinstene har vært beskjedne. Dette har gitt utfordringer med tanke på saksbehandlingstid, som er kompensert gjennom økt antall saksbehandlere. Problemet er at saksbehandlerne ikke snakker med våre brukere, det gjør veilederne på NAV-kontor og NAV Kontaktsenter. Og de blir stående som et mellomledd for frustrerte brukere og en effektivisering som aldri kom. Dette skulle også vært kompensert gjennom budsjettene.

Det å ha en velferdsstat koster, og det er dessverre først når sykdom eller skade treffer deg eller din nære familie at du virkelig forstår viktigheten av velferdsstaten. Med en rødgrønn regjering var jeg overbevist om at vi igjen skulle satse på velferdsstaten. Så feil kan man ta. Det var fagre løfter spesielt fra Arbeiderpartiet. Og jeg håper virkelig at Arbeiderpartiet kan svare på dette innlegget – sist gang kunne man tydeligvis ikke ta seg tid til dette.

Gjennom sommeren 2021 brukte jeg mye tid på å trekke fram viktigheten av at vinden fra høyre måtte snu i dialog med våre medlemmer. Nå begynner jeg å lure på om jeg rett og slett har ført mine medlemmer bak lyset.