Gå til sidens hovedinnhold

Med hjerte for profitt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

PBLs Anne Lindboe driver ren skremselspropaganda mot foreldre og ansatte når hun nå frykter for de kommersielle barnehager begrensninger til å drive butikk, i Trønderdebatt 23. juni.

Hvert år bruker det offentlige 22 milliarder av våre skattepenger på å finansiere private barnehager. Foreldre og samfunnet forøvrig må være trygge på at disse pengene faktisk kommer barna til gode. Det kan vi ikke så lenge kommersielle aktører driver barnehager.

Les også

Derfor er Storberget-utvalgets forslag en ulykke for barnehager og familier

Om barnetallet i en kommune synker har kommunene i dag ingen andre muligheter enn å kutte i det kommunale tilbudet. De private barnehagene er unntatt demokratisk styring. Det så man et tydelig eksempel på i Stjørdal kommune i 2018, da foreldrene ved Husbymarka barnehage i Stjørdal fikk beskjed om at den kommunale barnehagen måtte legges ned, nettopp på grunn av lave fødselstall og for mange barnehageplasser i kommunen.

Et enstemmig kommunestyre ønsket å unngå nedleggelse av barnehagen ved å fordele kuttene mellom den kommunale barnehagen og den kommersielle barnehagen like ved (Velferd uten profitt, 2019). Kuttet måtte imidlertid gjøres utelukkende i den kommunale barnehagen; når en privat barnehage først har fått godkjenning til å drive med et visst antall plasser, kan ikke kommunen endre det. Husbymarka barnehage på Stjørdal ble lagt ned, til tross for store protester.

Endringene som Storberget-utvalget nå foreslår vil i større grad kunne gi kommunene mulighet til å planlegge barnehagetilbudet mer helhetlig, og i større grad stille krav til de private barnehagene om bemanning, åpningstider og prioritering av barn med rett til plass ved opptak.

Foreldre vil ha like stor valgmulighet som de har hatt tidligere. De foreslåtte endringene i barnehageloven vil imidlertid styrke forutsigbarheten og stabiliteten – både for foreldre og barn, men også for kommunene, som må gis muligheten til å styre og planlegge barnehagetilbudet, på lik linje med de andre velferdstjenestene.

Kan ikke utelukke superprofitt

Storberget-utvalget er tydelige på at dagens finansieringssystem av private barnehager i for liten grad sikrer at kommunale midler brukt på barnehage kommer barna til gode. Hvert år går enorme summer til privat berikelse i stedet for til barna. Etter at det ble åpnet for offentlig støtte til kommersielle aktører i barnehagesektoren har milliarder forsvunnet ut av barnehagene og ned i private lommer. Avkastningen har vært tre ganger høyere i barnehage enn på børsen.

Økernly barnehage, eid av blant andre styreleder i PBL, Eirik Husby, brukte i 2014 hele tre millioner kroner for lite på bemanning. Samtidig som barnehagen gikk underbemannet, tok Husby og hans makker ut 7,75 millioner i utbytte – i tillegg til 10 millioner i lønn i tidsrommet 2013–2015. Økernly-saken er langt fra enestående, og taler for liten troverdighet til PBLs historie om at slike saker er beklagelige og useriøse unntak. Stadige avsløringer i media har vist hvordan profittmotivet går på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet til barna. Dette er mer omtalt i pamfletten Velferd uten profitt.

Privat drift er ikke ensbetydende med privat profitt.

Mangfoldet i barnehagetilbudet, som PBL skyver foran seg i kampen for de kommersielle interessene, sikres best av kommunale og private ideelle aktører. De kommersielle barnehagene er en trussel mot heller enn et tilskudd til dette mangfoldet.

I dag ser vi at de ideelle barnehagene skvises ut: En håndfull store aktører får stadig mer kontroll ved at de store aktørene kjøper opp enkeltstående AS-barnehager og ideelle kjeder. I perioden 2005–2017 kom det nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert.

Det er på høy tid at skottene tettes igjen for de kommersielle aktørene. Rødt tar kampen for å sikre at pengene går til barna – ikke til profitt.

Kommentarer til denne saken