Gå til sidens hovedinnhold

Med naturen på lag kan vi redde klimaet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FN sier det, EU sier det, nå må Norge gjøre det. Det er på tide å sette naturen i arbeid for å redusere vårt klimafotavtrykk ved å binde mer karbon i jord, skog og hav.

I august lanserte vi meldingen «Kortere vei til lengre skip» - om fangst og lagring av karbon, om hvordan vi med relativt enkle grep kan redusere klimafotavtrykket betydelig. Rapportens funn indikerer betydelig reduserte utslipp og høyere karbonlagring enn i regjeringens «Langskip», til en totalt sett lavere pris.

Skal vi klare å redusere vårt fotavtrykk må dagens utslipp kraftig reduseres, samtidig som vi i større grad må utnytte fotosyntesen til å binde opp mer i naturen, og i produkter som vi mennesker benytter oss av.

Satsing på naturens egen karbonfangst og lagring er kostnadseffektivt og treffsikkert som klimatiltak, samtidig som det ofte gir andre verdiskapende effekter for samfunnet. Økt satsning på binding og lagring av karbon gjennom fotosyntesen bør ikke være et alternativ til å redusere klimagassutslipp og ressursforbruk for øvrig, men må komme i tillegg til andre satsinger.

Vi har synliggjort et betydelig potensial for økt omfang av fangst og lagring, samt substitusjon av fossile utslippskilder, i skogbruket, ved bruk av tre i bygg, produksjon av biokull, ved utnyttelse av ressurser i havet, ved tiltak for jordbruksjord og på andre områder. Med de rette incentivene vil matprodusenten, skogbrukeren, fiskeren – de som produserer på lag med naturen – være de fremste arbeidere for et mer levelig klima.

Av alt karbonet i naturens kretsløp er én prosent i atmosfæren, 93 prosent i havet, og seks prosent i jord og vegetasjon. Hvordan vi klarer å påvirke mengden karbon i jord, skog og hav, samt i de produktene mennesker bruker, vil ha stor innvirkning på mengden karbon i atmosfæren – og dermed temperaturen på jorda.

Håndteringa av dagens klimaendringer krever en betydelig innsats. Utslipp må først og fremst reduseres, samtidig må vi arbeide med å fange og lagre resterende utslipp.

Karbonfangst på punktutslipp er en viktig løsning, selv om teknologien ikke er ferdig utviklet og usikkerheten er stor. Det er også relativt dyrt. I regjeringens langskip, som vil lagre opptil 800 000 tonn CO2 per år, er kostnaden opp til 25 milliarder kroner. Vi skal tørre å utvikle dette, fordi vi trenger innovasjon på feltet. Samtidig må det satses på ulike tiltak, i et bredt felt av bransjer. Men det er sentralt at vi ikke glemmer de løsninger som vi har rett foran nesetippen, og som leverer karbonlagring til meget lav pris.

Vi trenger politikere som setter bærekraftig bruk av naturen høyere på dagsorden, for klimaets del. Vi trenger kraftfulle investeringstiltak for produksjon av biokull, og støtte til bruk. Vi trenger klimagasskrav i norske bygg, så etterspørselen etter trevirke øker. Vi trenger satsing på sirkulære løsninger for å utnytte ressursene bedre. Vi trenger tilskudd for karbonlagring i jord. For å nevne noe.

Tiltakene er gode, behovet er stort. Naturen er klar for økt innsats om vi tilrettelegger for det. Dette bør være et av de viktigste arbeidsområder i neste stortingsperiode, politikerne må komme på banen i større grad – sammen skal vi sette naturen i arbeid.

Kommentarer til denne saken