Russlands overfall på Ukraina har ført til enorm sympati med ukrainerne fra Norge og fra resten av Europa. Unntak: Noen små grupper på ytterste venstre og ytterste høyre fløy. Jeg tillater meg her å kalle dem for henholdsvis gammelmarxister og nynazister. Naturligvis har de svært forskjellige grunner.

Gammelmarxistene har stolte tradisjoner i å støtte folk som blir overfalt av en imperialistisk stormakt. Slik som støtte til vietnamesernes kamp mot USA.

Men nå er det noen av dem som ikke tar klart standpunkt for ukrainerne, mot Putin. Forklaring: Maidan-plassen i 2014. Hendelsene den gangen la et viktig grunnlag for Ukrainas politiske kurs nå. Det er mange ulike tolkninger av hva som skjedde da. Et narrativ, som nok er temmelig misvisende, men som festet seg i noen politiske kretser, var at nynazister hadde en avgjørende innflytelse. Festet seg, og størknet, hos gammelmarxistene.

De fleste nynazistene i Europa støtter Putin. Naturligvis fins det nynazister i Ukraina. Nynazister fins også i Norge. Jeg trenger vel ikke nevne navn. Nå støtter de fleste av dem Russland og Putin. Mens gammelmarxistene har størknet i sine tolkninger av verden, er nynazistene flinke i nytolkning. De har tydeligvis lagt merke til at Putin er en mann som i mangt tenker likedan som de gjør. Enkelt valg for nynazister, mens gammelmarxister nok har større kvaler.

Folk flest i Norge og i Europa ser heldigvis mennesker, ikke Maidan. Vi ser mennesker som lider. Vi ser ukrainere som kjemper heltemodig mot invasjon og okkupasjon. Vi beundrer dem, og vi føler med dem. Og vi håper at de skal lykkes!