Kampen for menneskerettigheter, både generelt og i næringslivet spesielt, er en viktig prioritet for regjeringen. Det kan være krevende for forbrukere å undersøke om varer og tjenester er produsert av arbeidere som har anstendige arbeidsvilkår, av barn eller tvangsarbeidere. I dag har forbrukere for lite informasjon til å ta informerte valg ved kjøp.

Det er viktig å ansvarliggjøre næringslivet, i tillegg til å opplyse forbrukeren. Derfor har regjeringen foreslått en åpenhetslov. Det innebærer at store bedrifter får en plikt til å kartlegge de faktiske og potensielle negative konsekvensene når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder eller hos forretningspartnere, og iverksette tiltak for å stanse eller begrense disse konsekvensene. Bedriftene skal dessuten offentliggjøre aktsomhetsvurderingene sine, og gi informasjon om virksomhetens arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold ved forespørsler fra forbrukere, organisasjoner og andre.

Åpenhetsloven bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som utgjør det internasjonale rammeverket for næringslivets menneskerettighetsansvar. Det er viktig at vi støtter opp om de internasjonale kjørereglene, slik at de kravene vi stiller til næringslivet i Norge er mest mulig harmonisert med kravene i andre land. Dette er desto viktigere når utfordringene ofte ligger i leverandørkjedene i utlandet.

I første omgang vil loven kun gjelde for store bedrifter, slik at vi kan høste erfaringer. Vi ønsker å evaluere åpenhetsloven etter noen år, og da vil det være naturlig å vurdere om også mindre virksomheter bør omfattes, og om miljøpåvirkning skal inkluderes.

Næringslivet skal skape verdier, for den enkelte ansatte, for bedriften og for samfunnet som helhet. Det handler ikke bare om bunnlinje og marginer på kort sikt. Å skvise de ekstra marginene ut av et prosjekt på bekostning av arbeidstagere og miljø er en svært kortsiktig tankegang.

Heldigvis er både menneskerettigheter, miljøvern og klimakrise noe som opptar stadig flere. Vi skal ikke mer enn et par år tilbake før styrerommet humret av ordet bærekraft. Nå finnes det heldigvis få aktører uten en plan for sitt bærekraftsarbeid. Ikke minst de unge viser stort engasjement. Forbrukerne etterspør bærekraft og ansvarlig forretningsdrift. Bedriftene som leder an i denne utviklingen vil ikke bare ha et klart konkurransefortrinn, de vil gå vinnende ut.

Åpenhetsloven vil gi mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder, og på sikt kunne bidra til bedre vern av grunnleggende rettigheter og arbeidsvilkår i leverandørkjeder. Dette er en viktig lov for Venstre. Det er godt at mange bedrifter og organisasjoner i Norge støtter initiativet, og har gitt viktige innspill til lovforslaget, som skal behandles av Stortinget i juni.

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter skal respekteres. Overalt.