Vi er nå vitne til en forvaltningsskandale av sjeldent store proporsjoner i Trøndelag fylkeskommune. Det såkalte ERP-prosjektet, som ble startet i forbindelse med sammenslåingen av to trønderfylker i 2018, hadde til hensikt å lage et bedre styringssystem for fylkeskommunen. For å si det enkelt, håpet man å utvikle et dataprogram som effektiviserte, samkjørte og forbedret administrative oppgaver som HR, innkjøp, budsjettering, regnskap og lønn. Og for å si det enda enklere: Det fikk man rett og slett ikke til. Etter 20.000 fylkeskommunale arbeidstimer og 60 millioner kroner til konsulentselskapet Capgemini, er konklusjonen at målsettingene i prosjektet ikke kunne realiseres. Det er derfor lagt bort, for godt.

En rapport fra et annet konsulentselskap, PwC, konkluderer med at svært mye i prosessen var feil – og gjennomgående har det ikke vært samsvar mellom ambisjoner og realiteter. Et av hovedproblemene ifølge PwC er at man har undervurdert kompetansebehovet for å gjennomføre slike prosesser, og at «nøkkelpersoner ikke hadde de nødvendige forutsetninger for å løse sine oppgaver sett i forhold til ambisjonen».

Det er lett å støtte fylkeskommunen i ambisjonen om effektivisering – og de færreste hadde ristet på hodet om man i 2018 hadde hørt argumentasjonen for å sette i gang et slikt prosjekt. For i hele offentlig sektor er det et voldsomt press på at hver offentlige krone skal gå til tjenesteproduksjon, mens administrasjon skal effektiviseres mest mulig.

Dessuten: Det å utvikle nye datasystemer ikke er et spørsmål om drift eller investering, men om innovasjon og utvikling. Det er ikke eksakt vitenskap – men i sin natur nytt, usikkert og med mange utfordringer. Det er også sånn at mange innovasjons- og utviklingsprosjekter aldri ender i nye produkter, uten at det i seg selv nødvendigvis betyr at noen har gjort noe feil.

Poenget er bare at en fylkeskommune skal ikke drive med innovasjon av datasystemer. Det har de ingen kompetanse til, og de tåler heller ikke smellen når et prosjekt strander, slik dette har gjort. Dermed er ikke denne saken en skandale bare fordi målsettinger eller gjennomføring av prosjektet var for dårlig. Dette prosjektet burde aldri vært gjennomført i den skala det er lagt opp til. Hvis det skal utvikles komplekse datasystemer, må det være KS, kommunaldepartementet eller et direktorat som har regien på arbeidet, ikke en håndfull byråkrater og dataeksperter på Steinkjer.

Til en viss grad kan man også se likheter mellom dette prosjektet og innføringen av Helseplattformen, datasystemet som sykehusene og kommuner i Trøndelag nå utvikler på egen kjøl, uten at resten av landet gjør det samme. Nå står programmet i fare for å bli utsatt, fordi det ikke er ferdig innen fristen. Nå er det på tide å la offentlige aktører løse oppgavene de skal drive med, ikke utvikle datasystemer.

Pengene som er sølt bort på fylkeskommunens ERP-prosjekt går direkte ut over budsjettene til skoler, tannhelse, kultur eller samferdsel. Det er rett og slett ikke til å leve med at ambulanser ikke kommer frem på vegen i Vera, fordi et skrikende behov for investeringer ikke blir møtt, mens fylkeskommunen bruker opp pengene og tiden på et it-prosjekt som ikke engang realiseres. Dessuten må det vurderes om det reelle tapet på prosjektet også kan være langt større – fordi effektiviseringsgevinsten dette skulle gi neppe er realisert når prosjektet er terminert.

Onsdag skal fylkestinget behandle rapporten etter saken. Da holder det ikke, slik rådmannen argumenterer, at man skal trekke lærdom av dette til senere prosjekter. Politikerne må nå forsikre seg om at driften av fylkeskommunen sikres mot fremtidige feilvurderinger av dette omfanget. Hvis det stemmer slik PwC trekker fram at nøkkelpersoner ikke har kompetanse til å utføre oppgaver de blir gitt, er dette også et spørsmål om kompetanse blant dem som beslutter og delegerer oppgavene. Det er også betimelig å spørre hvor god kontroll over 20 heltidspolitikere har hatt på sin fylkeskommune – men de må iallfall sørge for å ta kontrollen nå.