Gå til sidens hovedinnhold

Mer edruelig klimapolitikk

Tiltak som flytter utslipp, arbeidsplasser og verdiskaping til utlandet har vi rett og slett ikke råd til å gjennomføre. Ikke hjelper det vår felles atmosfære heller.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig kom FNs klimapanel med sin nyeste rapport. Den viser at det haster å gjøre grep for å begrense den globale oppvarmingen. Selv om det haster, og kanskje særlig da, er det lurt å tenke klart før man gjennomfører tiltak som kan ha store konsekvenser for folk og næringsliv i Norge. Ofte er de politisk letteste grepene i klima- og miljøpolitikken tiltak som kanskje bidrar til å kutte utslipp i Norge, men som gjerne flytter utslippene til andre land, og som tar med seg arbeidsplasser, skatteinntekter og verdiskaping i samme slengen.

Et godt eksempel på dette er elektrifisering av sokkelen. Her har alle andre partier på Stortinget, bortsett fra FrP, vedtatt å gjennomføre dette. Det er anslått å koste omtrent 50 milliarder kroner, og hvor skattebetalerne må stå for nær 40 av disse milliardene. I dag drives plattformene på gass, mens flertallet vil at strøm skal erstatte dette. Det som da skjer er at gassen, som tidligere ble brukt til å drive plattformen, heller sendes til Tyskland eller andre europeiske land og brennes der.

Les også

Det er ungdommene som må betale for Norges selvbedrag

De globale utslippene har altså ikke gått ned, men på statistikken i Norge ser det pent ut. Europa og Norge har tross alt samme atmosfære, så om den brennes i Norge eller Tyskland er i prinsippet ett fett. For norske strømkunder og industrien er dette også dårlig nytt. Når det blir mindre strøm å bruke på fastlandet, fordi denne skal brukes på sokkelen, betyr det høyere priser.

Å avvikle norsk olje- og gassvirksomhet vil heller ikke ha noen betydning for de globale utslippene. Hadde fornybare energikilder som vann, vind eller sol stått klar til å ta over for olje og gass kunne vi hatt en reell diskusjon om når man skal fase ut de fossile energikildene, men slik er ikke verden. Disse kildene står ikke klare. Om Norge skulle ha sluttet med olje og gass, ville sannsynligvis én av to ting ha skjedd. Enten hadde etterspørselen i større grad rettet seg mot andre oljeproduserende land, som Russland eller Saudi Arabia, eller så hadde etterspørselen etter kull ha økt. Uansett ville ikke de globale utslippene ha gått ned. Men på Norges statistikk hadde det sett pent ut.

Les også

Er prisen på bensin viktigere enn fremtiden til våre barn?

Norge må gjennomføre tiltak som kutter utslipp globalt. En enkel ting vi kan gjøre er å plante mer skog. Skog binder CO2, og fører således til utslippskutt. For om lag 50 kroner kan vi binde ett tonn CO2. Ofte er tiltakskosten når vi diskuterer klimatiltak både to og tre tusen kroner per tonn, i de verste tilfellene opp mot ti tusen kroner. I tillegg må vi kjøpe det vi kan av klimakvoter. Slik sikrer vi at det gjennomføres effektive kutt i utlandet til en relativt rimelig kostnad.

Vi trenger rett og slett en mer edruelig klimapolitikk i fremtiden. Vi kan ikke bruke tusenvis av kroner per tonn vi kutter. Det sunne bondevettet må også gjelde for denne delen av politikken, selv om rapporten fra FN er alarmerende. Tiltak som flytter utslipp, arbeidsplasser og verdiskaping til utlandet har vi rett og slett ikke råd til å gjennomføre. Ikke hjelper det vår felles atmosfære heller.

Se klimaoppgjøret mellom Sivert Bjørnstad (Frp) og Lars Haltbrekken (SV) her:

Den store Trønderdebatten: Høy temperatur i Trønderdebatts klimaoppgjør.

Kommentarer til denne saken