Jeg skriver her som privatperson og som fagperson, ikke på vegne av arbeidsgiver slik Rødt insinuerer. I mine innlegg i Trønderdebatt og i Nettavisen har jeg hele tiden vært klar på at det er mulig å organisere kraftsektoren annerledes enn ved markedsbasert prisdannelse. At Rødt ønsker å behandle strømmen som en «strategisk ressurs» og sørge for «politisk kontroll» over strømmarkedet er helt som forventet.

Det jeg har reagert på er en rekke misforståelser rundt nåværende organisering av kraftmarkedet. Det europeiske kraftmarkedet er i dag svært velfungerende, godt regulert og nøye overvåket. Norske energiressurser er i hovedsak eid og kontrollert av fellesskapet, samt at eventuell superprofitt beskattes hardt. Det er derfor riktig å si at kraftsektoren i Norge i all hovedsak forvaltes godt som en felles ressurs.

Les også

Makspris og politisk styring er mulig

Den markedsbaserte prisdannelsen har i dag en rekke funksjoner som ivaretas fortløpende:

  • Den billigste kraften blir først tatt i bruk, den mest verdifulle kraften spares lengst.
  • Forbrukssiden tilpasser seg når det er knapphet på energi eller effekt, slik at man unngår rasjonering.
  • Det investeres i ny produksjon og eller energieffektivisering når kraftsystemet behovet blir sterkt nok.

Markedet løser i hovedsak disse oppgavene godt. Det å manipulere prisdannelsen vil vesentlig undergrave markedets evne til å ivareta disse funksjonene. Det er teknisk mulig, men ikke ønskelig eller fornuftig å innføre en lav makspris innenfor dette paradigmet.

Det er unøyaktig å hevde at man ønsker makspris eller politisk kontroll over markedet, når man i realiteten ønsker å avvikle markedet. Jeg tror ikke man trenger å ha markedsliberalistiske skylapper på for å forstå forskjellen.

Les også

Det er lett å kritisere Mjøs Persen når man slipper å redegjøre for egne forslag

Rødt vil altså ha samordnet kraftdisponering i Norge, men likevel ønsker de å eksportere «overskuddet». Dette høres enklere ut enn det egentlig er. For hvordan vet du om det du eksporterer i dag egentlig er et overskudd, eller om det vil føre til knapphet senere? Markedsprisen reflekterer nettopp denne usikkerheten. Det interessante spørsmålet er om en samordnet disponering ville gitt andre svar enn markedet? Ville samkjøringen nektet eksport til Storbritannia 1. februar 2022, når prisen der er skal over 2 kr per kWt? Hvorfor er det eventuelt riktig disponering av vår felles ressurs?

Årsaken til at prisen er som den er i Sør-Norge, er fordi markedet verdsetter effekten så høyt akkurat nå. Det skyldes – som alle sikkert har fått med seg - at det er energikrise i Europa, med en gasspris som i dag er 5 ganger så høy og som for ett år siden. I tillegg er CO2-kvoteprisen tredoblet i samme tidsrom, noe som drar opp strømprisen i et Europa som fortsatt er avhengig av fossil kraftproduksjon.

Trolig er reduksjonen i den russiske gasseksporten en del av et spill for å destabilisere Europa, og vi skal være på vakt mot krefter i Norge som fyrer opp under misnøyen for egen politisk vinning. Det siste Europa trenger er en bølge av populisme og splittelse, eller at Norge snur ryggen til og piller seg i navlen når det blir vanskelig.