Gå til sidens hovedinnhold

Merarbeidere for lærere har vært betydelig

Man bør forvente at de som bruker ute-stemme i debatten, bygger sine kommentarer på bedre innsikt om situasjonen i skolen, skriver Geir Røssvold i Utdanningsforbundet om Trønder-Avisas lederartikkel.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trønder-Avisas lederartikkel lørdag 11. desember kommenterer regjeringens forslag om mer bruk av hjemmeopplæring under pandemien. Lederen kommenterer også Utdanningsforbundets høringssvar til forslaget.

«Hjelper lærere, ikke elever» er tittelen på lederen. De aller fleste lærere og skoleledere er ytterst pliktoppfyllende. Mange strekker seg svært langt, ofte mye lengre enn man har lov til å forvente, også under normale omstendigheter, for å møte elevers behov for god opplæring. Under pandemien, i en situasjon preget av smitte, av elever og lærere med symptomer på smitte, av lærere i risikogrupper og av karantene blant elever og lærere, har en sett en betydelig økning i fraværet hos både elever og lærere. Mange skoler er i dag helt på felgen. Alternativet til regjeringens forslag er ikke en normalsituasjon hvor alle elever møter sin faste lærer hver dag i den ordinære klassen, slik lederkommentaren synes å tro, men en unntakstilstand som fort kan føre til lærerløse timer eller til den fulle nedstengingen som lederen advarer mot.

Merarbeidet for lærere og ledere under pandemien har vært betydelig, et merarbeid som i liten grad er kompensert. Dette forsterkes av at den vanlige vikarreserven ikke eksisterer fordi potensielle vikarer ikke kan, vil eller tør være vikar i skolen. Da er det helt urimelig med påstander om at norske lærere og skoleledere ikke har elevens beste for øye, men primært tenker på seg selv. Det er en nær kobling mellom elevens læringsmiljø og lærernes arbeidsmiljø. Det tror vi mange ser.

Det er en ærlig sak å være skeptisk eller kritisk til regjeringens forslag, men man bør forvente at de som bruker ute-stemme i debatten, bygger sine kommentarer på bedre innsikt om situasjonen i skolen. Lederens henvisning til den fulle nedstengingen i vår er en klar avsporing av hva forslaget innebærer. Dette er ingen «liberalisering» og ikke i nærheten av en nedstenging. Tvert imot, dette er en begrenset åpning på klare betingelser for noe mer bruk av hjemmeopplæring for å skape mer forutsigbarhet og for å unngå nedstenging som et mulig alternativ på skoler hvor det over tid har vært mye korona-relatert fravær.

Det fremgår blant annet av forslaget at elevens beste skal ligge til grunn for all opplæring, at elever med særskilte behov skal få opplæringen sin på skolen, at opplæringen skal være trygg og faglig forsvarlig og at alle elever skal få opplæring på skolen jevnlig og minst hver uke. Dette er betingelser som Utdanningsforbundet støtter. Utdanningsforbundet mener regjeringens forslag er klokt og forsvarlig og på en god måte balanserer mange ulike hensyn. Vi er samtidig åpne for at vilkår som oppleves som uklare og diffuse kan justeres slik at hensynet til elevens beste blir enda tydeligere.

Samtidig vil Utdanningsforbundet hevde med tyngde at lærere og skoleledere gjennom sin fagutdanning og praksiserfaring, basert på den yrkesetiske plattformen og på grunnlag av kollektive diskusjoner og refleksjoner i profesjonsfellesskapet, er de beste til å gjøre kvalifiserte vurderinger av hva som er det beste for elevenes læring, oppfølging og behov for sosial tilhørighet – altså hva som er til elevens beste.

Kommentarer til denne saken