Gå til sidens hovedinnhold

Midt-Norges viktigste sjøfuglkoloni er truet

Sklinna i Leka kommune er Midt-Norges største sjøfuglkoloni. Den står nå i akutt fare for å ødelegges av oppdrettsindustri da Midt-Norsk Havbruk AS og Bjørøya AS ønsker fiskeoppdrett plassert kun 500 meter fra grensen til naturreservatet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sklinna er den eneste sjøfuglkolonien med et komplett utvalg av fuglefjellarter mellom Runde og Røst. Sklinna naturreservat ble opprettet i 2003 og fikk i 2011 også Ramsarstatus. Verneformålet er å bevare et egenartet kystområde og viktig hekkeområde for ulike sjøfuglarter inkludert en rekke rødlistearter. Øygruppa huser landets største koloni av toppskarv og fordi Norge har hele 25-50 prosent av arten i Europa er den en ansvarsart hos oss.

Sklinna er i tillegg viktig for krykkje, alke, ærfugl, lundefugl, teist og den kritisk truede lomvien som har hatt en dramatisk nedgang på 97 prosent i de største koloniene de senere årene. Sklinna har nå den største lomvikolonien sør for Finnmark. I tillegg er området svært viktig for havert, en selart i betydelig bestandsnedgang landet over. Rundt Sklinna finnes også steinkobbe, og i Trøndelag er arten i nedgang (reduksjon i på over 50% jmf Havforskningsinstituttet).

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har overvåket sjøfuglene på Sklinna siden 1980-tallet, og er svært klare på at dagens angitte verneområde ikke er stort nok til å kunne ivareta verneverdiene. Gjennom bruk av GPS har forskerne undersøkt toppskarvens, teistens og lomviens arealbruk. De viktigste beiteområdene for disse artene i Sklinna er lokalisert i tareskogområdene som omkranser det foreslåtte området for oppdrett.

Sjøfuglenes hekkesuksess er helt avhengige av et intakt tareøkosystem og et oppdrettsanlegg vil derfor være i direkte konflikt med formålet med fredningen gjennom arealbeslag, ferdsel og trafikk og generell forringelse av økosystemet gjennom utslipp til sjø. En utvidelse av verneområdet er foreslått av Fylkesmannen i Trøndelag, og forslaget er nå inne til behandling hos Klima- og miljødepartementet. At viktig forskning fra NINA ikke blir tatt hensyn til er sjokkerende. Hva slags samfunn får vi når avgjørende kunnskap om naturverdiene til stadighet må vike for næringsinteresser?

Midt i en omfattende klima- og naturkrise opplever vi dessverre til stadighet at naturverdier med internasjonal vernestatus trues. Det hjelper lite å verne viktige sjøfuglkolonier på papiret når man ikke beskytter områdene som fuglene er avhengige av for å hente sin næring.

Midt-Norsk Havbruk AS har ved flere anledninger søkt om, og utført, felling av skarv som oppholder seg i nærheten av deres oppdrettsanlegg. Å legge et nytt anlegg midt inne i landets desidert viktigste toppskarvkoloni virker mildt sagt lite gjennomtenkt. Hvordan har oppdrettsselskapet tenkt å håndtere en samlet skarvebestand etter hekking på over 12 000 individer?

Oppdrettsnæringen har fra før et omfattende omdømmeproblem, med rømming av laks, lakselus, rekedød, felling av sjøfugler i bestandsnedgang samt store velferdsproblemer for både laks og rensefisk. Det er vanskelig å la seg imponere av etikken til enkelte av disse firmaene når de ønsker å etablere nye oppdrettsanlegg kloss inntil nasjonalt og internasjonalt viktige fuglefredningslokaliteter.

Å stanse tap av naturmangfold innen 2020 er et felles, internasjonalt ansvar som Norge har forpliktet seg til. Minst 10 prosent av kyst- og havområder skulle nå ha vært vernet. I tillegg skal utryddelsen av kjente truede arter forhindres og deres rødlistestatus skal forbedres. Norge leverer på ingen måte opp til disse forpliktelsene. Kun en brøkdel av målet på 10 prosent av kyst- og havområdene våre er vernet og truede sjøfugler presses på en rekke områder. Med bakgrunn i dette ber vi om at Fylkeskommunen i Trøndelag er sitt ansvar bevisst og lytter til NINA, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Leka kommunes innsigelse mot oppdrett i dette sårbare området.

Kommentarer til denne saken