Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Takk til Miljøpakken for svar. Det står faktisk mye informasjon på hjemmesidene. Det er nyttig informasjon, men som dessverre bekrefter det inntrykk en har av tiltak som er fjernt fra nullvekstmålene og manglende tallgrunnlag før oppstart. Og Melhus er desidert verst. Det er mye «kjekt å ha» å lese. Det kan vel ikke fortsette slik i 2023?
Miljøpakken og måloppnåelse
Trondheim har mange tiltak det er svært vanskelig å kritisere direkte. Om de påvirker nullvekstmål er en helt annen sak. Tiltak som går på fortau, gang og sykkelveger er helt klart en forbedring av trafikksikkerheten. Det er sikkert svært få i Trondheim som reagerer på at bompenger går til tiltak som er vegrelatert. Bare de som er prinsipielt sterkt mot bompenger og skatt reagerer vel. Men det er også en del tiltak som tenderer sterkt mot «kjekt å ha» og som det skal en god del fantasi til for å si at pengebruken er i samsvar med nytteverdi eller nullvekst på privatbilisme på kort og lang sikt. Disse tiltakene har vært debattert i media, men topp-politikere har ikke brydd seg om ganske betydelig motstand mot for eksempel sykkelhotell, subsidierte piggdekk til sykkel og snarveier. Topp-politiker lar sekretariatet bare holde på.
Melhus skiller seg kraftig ut – med tiltak som hverken påvirker nullvekstmålene, klimaet, eller trafikksikkerhet. Dette tenderer sterkt mot det mange mener er sløseri. At rådmann og politikere sier de er i forhold til Miljøpakkens målsettinger, er ikke direkte løgn, men minner om bløff. Det bør interessere også folk utenfor Melhus hva Miljøpakkens penger brukes til. Både i forhold til annet innen samferdsel i fylket, men også ressursmangel innen skole- og helsesektoren.
Miljøpakken er så enormt stor i kroner og øre at den både bør og må vurderes opp mot andre investeringen i offentlig regi. I Melhus har det vært i perioder stor motstand mot gangbrua uten at dette har påvirket ledende politikere og Miljøpakken. Burde ikke Miljøpakken lytte til lokal motstand, når den kommer så spontant og massiv som i Melhus? På hjemmesiden til Miljøpakken kan en se en dramatisk nedgang på oppslutningen om bompenger/bruken av bompenger i Melhus fra april til september 2022. Ikke så rart når så mye penger brukes på noe som ikke er nødvendig infrastruktur.
Kommunestyret i Melhus er delt i to. En endring ved valget til høsten kan føre til at bru ikke blir vedtatt bygd. Da vil Miljøpakken sitte igjen med utgifter på 10–12 millioner til prosjektering – som kommer i tillegg til utvidelsen av parkeringsplassen på Ler til 6.8 millioner. 20 millioner rett ut av vinduet kan resultatet være i 2024. Ingen av disse utførte eller planlagte tiltak i Melhus vil medføre noe som helst på Nullvekst og så lite på Miljø at det ikke vil være målbart, og som tidligere nevnt ha liten innvirkning på trafikksikkerheten.
Svært mange tiltak i Trondheim går mot trafikksikkerhet og kan derfor relateres til bompenger. I Melhus overser Melhus kommune sin egen prioriteringsliste for trafikksikkerhet for perioden 2019–2024. Ikke et tiltak er med på prosjektlisten for Miljøpakken. Det burde ikke være mulig. Gangbrua vil ikke påvirke hverken bilbruk eller trafikksikkerhet. Pendlerparkering på Ler har ikke flere parkerte biler enn før utvidelsen og den var mer enn stor nok før en brukte syv millioner.
Om trafikksikkerhet var prioritet, så er det forunderlig at ikke penger fra bompenger og staten går til tiltak i hele fylket. Bompenger og skatt betales ikke bare av folket i Trondheimsregionen. Bompenger betales av alle som kjører bomveger. Og skatt til staten kommer vel også fra hele fylket. Merkelig at fylkespolitikerne lar dette passere. Fylkeskommunen sitter også i Kontaktutvalget.
Det har blitt sånn at bare en kobler ordene miljø, grønt eller bærekraft så virker det som mange ikke tørr å sette spørsmålstegn ved prosjekter og tiltak. Pengene renner ut, mens det er full stopp i andre investeringer, som det er dokumentert behov for.
Etter Miljøpakkens svar vil vi kanskje måtte leve med at tiltak ikke blir kontrollert og målt direkte mot målsettinger, om ikke politikerne gjør jobben sin. Vi blir nærmest pålagt å håpe og tro på at noe bra kan komme ut av mange av tiltakene i Miljøpakkens regi. Det er vanskelig å unnlate å tenke på «Keiserens nye klær». Det mangler «barn» som kan si fra som i H. C. Andersens fortelling. Er det for mye å forlange at fylkespolitikerne eller statens representanter stiller kritiske spørsmål?