Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
(Namdalsavisa) Fredag kunne vi lese i Namdalsavisa at Trøndelag fylkeskommune vurderer å legge ned flere linjetilbud i den videregående skolen i fylket, deriblant musikk, dans og drama ved Olav Duun videregående skole. Dette begrunnes med den økonomiske situasjonen fylkeskommunen er i. Av høringsdokumentet som fremlegges kan vi lese at utdanningsprogrammene musikk, dans og drama med fordypning i musikk er blant de dyre tilbudene som derfor er foreslått nedlagt og sentralisert til andre steder i vårt fylke. Det vil ikke være «økonomisk bærekraftig» kan man lese. Min sønn er en av de «dyre elevene». Jeg vil nå fortelle hvorfor det er viktig for han og andre elever med funksjonsnedsettelser at et tilbud som musikk, dans og drama videreføres.
Min sønn Rasmus er lidenskapelig opptatt av sang og musikk. Det har han vært siden han var liten gutt. Det har han fått muligheten til å holde på med på bakgrunn av både en inkluderende musikkskole, men også på grunn av en inkluderende videregående skole som musikk, dans og drama ved Olav Duun videregående skole har representert. Rasmus valgte å gå på denne linjen på bakgrunn av egen interesse, og helt naturlig for han og velge som alle andre som har vært og er elever ved samme linje. Han er nå inne i sitt 5 og siste skoleår. Skolen har representert inkludering for Rasmus, med blant annet latter, omsorg, læring, deltagelse på ulike konserter, klasseturer, besøk av venner på ettermiddag og helg, til og med lærere.
Snart venter voksenlivet for Rasmus, og da står verken Universitet, folkehøyskoler, militæret eller arbeidslivet med åpne armer og ønsker han velkommen. Rasmus har nemlig ulike funksjonsnedsettelser. Han er blant annet blind og har ei utviklingshemming. Dette medfører at han trenger oppfølging tett på gjennom hele døgnet, og da også sin skolehverdag.
I opplæringsloven slås det fast at den videregående skolen skal tilpasses den enkelte eleven og dens forutsetninger, og bidra til at den enkelte elev møtes med respekt og har mulighet til å lære og utvikle seg og samtidig skal skolen åpne dørene til verden og fremtiden. På musikk, dans og drama har både medelever og lærere inkludert Rasmus, og han har fått tilpasset undervisning i alle fag, noe som har utløst ekstra lærerressurser, og som antagelig er «dyrt».Likevel har Rasmus og alle andre elever rett på tilrettelegging for å få et godt skoletilbud, men det betyr at noen elever blir «dyrere», slik som Rasmus. Hvis tilbudet som musikk, dans og drama blir sentralisert betyr dette at ikke alle kan søke på musikk, dans og drama lengre. Dette med bakgrunn av at ikke alle elever kan flytte etter et sentralisert tilbud som det nå legges opp til.
Hvis musikk, dans og drama ved Olav Duun videregående skole legges ned vil dette få konsekvenser for mange, både fremtidige elever, musikklivet i Namdalen, lærere og mange flere. I tillegg til de elevene som ikke kan flytte etter, og som i enda større grad blir stående nederst i stigen. Dette gjør de i så alt for mange sammenhenger allerede på bakgrunn av sentralisering.
Jeg håper at så mange som mulig gir innspill til høringen før den 20 oktober. Jeg håper vi kan velge et inkluderende samfunn over økonomisk bærekraft og sentralisering.