Mindre ressurser ser ut til å være Høyres svar på de fleste spørsmål som gjelder offentlig sektor

Oslo 20200807. 
LO skilt lyser i Torggata i Oslo fredag kveld.
Foto: Vidar Ruud / NTB

Oslo 20200807. LO skilt lyser i Torggata i Oslo fredag kveld. Foto: Vidar Ruud / NTB Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nylig ble det kjent at Høyres programkomité vil fortsette å kutte i statlig sektor i 4 nye år. Denne utarmingen startet i 2015 gjennom den såkalte ABE-reformen. ABE står for avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. Å kalle dette en reform er i utgangspunktet underlig da den har uklare mål og er lite spesifisert, bortsett fra å redusere i antall ansatte gjennom årlige budsjettkutt.

Kuttene har så langt hatt store negative konsekvenser både for innbyggernes rettssikkerhet, velferd og trygghet. Evnen til å utføre samfunnsoppdraget de statsansatte har, blir vanskeligere dag for dag. I tillegg fører det til at arbeidspresset på de ansatte øker betraktelig.

Resultatet ser vi gjennom lengre saksbehandlingstid, køer i domstolene og en svekket sivil beredskap. Et politi som ofte ikke lenger er tilgjengelig når folk trenger hjelp. Hvor forebygging gjennom tilstedeværelse og tillitsbygging er borte. Når kuttene allerede før koronakrisen tilsvarer 500 årsverk bare i NAV, kan ingen undres over lang saksbehandlingstid da krisen inntraff. I kriminalomsorgen er bemanningen så lav at tilbudet om rehabilitering av innsatte nesten ikke eksisterer - innsatte som etter soning skal bli min og din nabo. Når Arbeidstilsynet og Skatteetaten svekkes gjennom slike kutt legges det til rette for flere skatteunndragelser og mer arbeidslivskriminalitet.

Mindre ressurser ser ut til å være Høyres svar på de fleste spørsmål som gjelder offentlig sektor. Unntaket er hvis de offentlige aktører søker løsninger på det private markedet framfor å utvikle sine egne. Da henger milliardene løst, og ofte fører dette til it-skandaler og milliardoverskridelser. Nylig framkom det i Aftenposten at Direktoratet for e-helse har gitt konsulentfirma PwC en av kontraktene på 75 millioner. Det oppsiktsvekkende er at i dette prosjektet har en av PwCs deleiere vært sentral i utredningen i en årrekke. Dette er et gigantprosjekt til hele 22 milliarder, og når PwC sin mann får stå for planlegging og utvikling blir det som bukken og havresekken.

Som kjent måtte Høyres tidligere samferdselspolitiske talsmann gå av for noen år tilbake. Da kom det frem at han satt som visepresident i den europeiske lobbyorganisasjonen ASECAP, en organisasjon som jobber for OPS-prosjekter (Offentlig-privat samarbeid) på vegne av private kapitalinteresser.

Hvor stor makt skal private særinteresser ha over utviklingen i det norske samfunnet og vår felles velferdsstat? Er ikke oppgaven til våre folkevalgte å verne midlene i felleskassen mot utnyttelse, ikke å sette dette i system for private sugerør?

Høyre har fått NHO med seg på laget. NHO går også inn for velferdskutt, privatisering og flere midlertidige jobber. De ser i likhet med Høyre store muligheter for at flere av medlemsbedriftene skal kunne berike seg på felleskapets bekostning.

Koronakrisen har vist oss hvor viktig det er å ha en sterk offentlig velferdsstat, både for bedrifter og enkeltpersoner. Derfor må offentlig sektor og velferdsordningene fremdeles være bærebjelken i samfunnet. Høyre ser dessverre ut til å fortsette i samme spor med å la private overta stadig mer av det offentlige tjenestetilbud, og å selge seg ned i statlige selskaper.

Hva betyr dette for deg? Jo, dårligere tilbud gjennom kutt i offentlig velferd, økte forskjeller, svekket rettsikkerhet og flere midlertidige jobber.

Flere land i Europa går nå motsatt vei ved å bruke staten som en tilrettelegger i næringslivspolitikken og for å sikre folks velferd. Det burde være en tankevekker.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken