Gå til sidens hovedinnhold

Mindre tillit og mer stoppeklokke er det siste våre ansatte trenger 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har med forundring lest Arild Røsdal sitt innlegg i Innherred 27. februar. Her tar han til orde for å innføre stemplingsur blant lærere, for å se hvilken timelønn de ligger på.

Som lokalpolitikere i Levanger opplever vi avisoppslag og spørsmål i kommunestyret, hvor vi i etterkant stiller spørsmål ved den enkelte politikers rolleforståelse. Vi folkevalgte har et arbeidsgiveransvar. Et ansvar flere fra flertallspartiene har et noe uryddig forhold til, og som det opplagt trengs å ryddes opp i.

Vi trenger heller at vi framsnakker og støtter hverandre. Ansatte har stått på i den verste krisa i moderne tid. Da må vi lytte og forstå våre ansatte. Vi vet allerede nå at kommunal sektor vil slite med rekrutteringa fremover. For mange lærere jobber ikke som lærere, og sykepleiere velger andre steder enn kommunen når de er ferdig utdanna. Da må vi ha en mer aktiv lokal arbeidsgiverpolitikk som inkluderer ansatte, og som sikrer rekrutteringa til både skole, helse og alle de andre som jobber i kommunen. De store tingene løser vi best sammen!

Som politikere i Levanger ønsker vi å takke alle lærere, og alle andre ansatte, for en formidabel innsats i ei spesiell tid. Arbeiderpartiet vil selvsagt stemme imot den retningen Røsdal tar til ordet for. Arbeiderpartiet har fremma flere forpliktende forslag til hvordan Levanger kommune kan få en enda bedre arbeidsgiverpolitikk. Ansatte i Levanger ble lovet så mye mer før valget, nå er disse løftene glemt, og vi ser lokalt hvordan en eventuell blågrønn arbeidsgiverpolitikk vil bli: mindre tillit og mer stoppeklokke, akkurat det siste våre ansatte trenger.

Kommentarer til denne saken