Lørdag døde Børge Pedersen. Selv om jeg visste at han slet med helsa, kom dødsbudskapet som en kald kastevind.

Man skulle kanskje tro at det var noe naturstridig i at bygut'n, skuespilleren og rockeren Børge Pedersen, med fortid i det legendariske bandet Wannskrækk, hadde noe ønske om å opptre langt til havs. Men flere år på rad kom han sammen med sin kjære Berit Hassel, Thormod prest Høyen, Therese Ulvan, Skjalg Raaen og andre artister til Øyrekka.

Min første opplevelse med Børge var 5. desember 2016. Måøy kapell tok raust imot. Selv om jeg hadde hørt Børge synge i opptak, var det noe annet å oppleve han på konsert. Uredd kastet han seg over gamle og nye sangskatter. Hans store stemme løftet dem fram slik at porten føltes både høyere og videre. Og da Børge alene sang sin signaturlåt «Hold mitt hjerte» var vi alle frelst.

Jeg hadde lenge hatt lyst til å invitere han til Sula og Børge var ikke vond å be. Begeistret kom han og Berit til Sula sommerfestival. Jeg hadde spurt om han ville ha med band. Børge skar igjennom: «Æ gjør den jobben allein!»

Tilfeldigheten ville ha det til at Frøyas sokneprest Fritz Màr Jørgensson skulle slutte. Sula ville gi han et skikkelig farvel, og Tine Skolmen og Evelyn Ovesen skulle opptre i kirka som en del av gudstjenesten. Børge tilbød seg å delta. Sjelden har salmen «O, store Gud» vært framført som denne dagen. En rå kraft fylte lokalet, Børge slo seg på brystet med knyttneven og ropte til sin Gud. Den spontane applausen som fulgte, vitnet om at han i hvert fall hadde nådd oss.

Konserten på kvelden sikret han en ny tilhengerskare. Terna brygge var fylt til randen. Med sin rufsete sjarm, gitaren lavt på hofta og sterke Cornelis Vreeswijk-tolkninger erobret han resten av øya.

Året etter ville vi ha han tilbake, men i en ny drakt. Denne gangen sammen med sin gamle venn Arild Samstad kjent fra The Kids. I tre dager til ende var de med å løfte festivalen gjennom flere opptredener både på Terna brygge og Sula Kulturhus.

På den siste dag ble vi bønnhørt. Vi våknet til en blå himmel og varm sol. Vår tradisjonelle musikkgudstjeneste ble flyttet til fyrhaugen. Sulværingene fylte benkene. Sammen med flere av øyas musikere opptrådte Børge foran verdens vakreste sceneteppe – en lyseblå horisont krydret med Sulas mange øyer og skjær.

Vi hadde lyst til å videreføre vårt samarbeid og hadde en intensjon om å gjøre noe mer og annerledes året etter. Dette var ikke selvsagt. Børge var på denne tida full av planer og tilbud. Blant annet hadde han håp om at «Hold mitt hjerte» skulle bli en slags kjenning for den årlige TV-aksjonen.

Innsamlingen gikk i 2018 til Kirkens Bymisjon – et formål som lå Børge nært. Som gammel rusmisbruker hadde han sett nok rennestein til å vite betydningen av bymisjonens arbeid. Etter mye fram og tilbake i NRK skulle Børge framføre melodien direkte på innsamlingsdagen.

Sammen med seg hadde han gitaristen og sin musikalske støttespiller Skjalg Raaen. Flirfull beskrev Børge deres forhold som far og sønn: «Men hain e faren og æ e sønn'.»

Direktesendinger på NRK er ikke noe TV-produsenter tar lett. For Børge var også dette stort og han ble veldig nervøs. Dette smittet over på NRK og produsentene begynte å tvile, men i det øyeblikket scenelyset fanget Børges ansikt var han der. Nakent og intenst bergtok Børge oss.

I ettertid omtalte en av produsentene dette som et Erik Bye-øyeblikk. I NRK-verdenen finnes det knapt større heder.

I 2018 hadde også Børge gitt ut plata «Nåde mæ» og innledet en imponerende konsertrekke i Ila kirke. Jeg reiste innover for å hente ideer til et nytt musikalsk samarbeid på Sula. Konserten var en eneste lang kjærlighetserklæring fra en fullstappet sal – og scene. Musikerkolleger sto i kø for å vise sin respekt og kjærlighet.

Børge så ut til å være i strålende form, og delte ut bjørneklemmer fulgt av hans smittende og hemningsløse latter. Alle tilstedeværende unte han denne triumfen. Børges vei fra rusmørket til sollyset hadde vært lang og hard. Nå strålte han fra scenen.

Det hele toppet seg da den kjente svenske musikeren Peter Hallström entret scenen. Han hadde skrevet den opprinnelige «Hold mitt hjerte». Deres vakre duett var en fullbyrdelse. De eide våre hjerter denne kvelden.

Det som skulle bli starten på et samarbeid mellom Børge og Peter, ble i stedet begynnelsen på slutten. På besøk i Stockholm faller Børge om og blir liggende i koma i en måned. Utrolig nok kom han seg på beina igjen, men vi måtte kansellere våre nye planer på Sula.

Børges bønn vil bli husket på Sula: «Hold mitt hjerte. Hold min sjel».

Takk for sangen, Børge!