(Inderøyningen)

21. april 2022 er det 50 år siden Paragraf 213 ble opphevet og homofili ikke lenger var straffbart i Norge. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet representerer en av flere minoriteter i Norge. De fleste lever gode liv i dag, men forskning viser høyere grad av uhelse blant denne gruppen enn blant heterofile cispersoner (å være cisperson betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du ble tildelt ved fødselen).

Fra vi er helt små preges vi av samfunnets ulike normer. På mange områder er disse normene viktige for at vi skal vite hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Derimot er det slik at normer som går på kjønn og seksualitet blir veldig begrensende for de av oss som ikke passer inn i den heterofile cisnormen. Disse normene gjør mange ekstra utsatte for å oppleve diskriminering, vold, trusler om vold, krenkelser, trakassering og det som heter mikroaggresjoner (blikk, gester, kommentarer, spørsmål som indirekte, vagt eller utilsiktet oppfattes som en nedvurdering av en person eller gruppe). Dette blir til sammen en stressbelastning som kommer på toppen av all annen stress vi alle opplever i livene våre. Denne typen stress kalles for minoritetsstress. Minoritetsstress er altså en type kronisk stress som minoritetsgrupper i samfunnet vårt utsettes for, og er et etablert perspektiv innen psykologisk og samfunnsvitenskapelig forskning på minoriteter og marginaliserte grupper.

Minoritetsstress er knyttet til egen identitet og andres holdninger. Forskeren Anna Malmquist har uttalt at for den som opplever minoritetsstress er det potensielt livsfarlig. Det er viktig å påpeke at majoriteten av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har god helse og en god livskvalitet. De fleste har det altså helt fint, men man ser at det er en forhøyet grad av uhelse blant de som opplever en stor grad av minoritetsstress enn hva vi ser blant heterofile cispersoner.

Hva kan så vi som samfunn gjøre for å hindre at mange må leve med dette svært helseskadelige minoritetsstresset? Kunnskap er det viktigste. Kanskje vil du hevde at «jeg har et åpent sinn og ønsker ikke å gjøre forskjell på noen». Det er veldig bra, men i mange situasjoner er det ikke nok. Da tenker vi særlig på de av oss som arbeider med ulike former for tjenesteytelser for innbyggerne våre.

Vi må også bli bedre på å «snakke trygt». Dette er et begrep som rommer det å ha et åpent språk, kunne stille åpne, inkluderende spørsmål som kan favne alle og viser det mangfoldet som faktisk finnes blant oss. Å ha kunnskap om hva minoritetsstress er, er også avgjørende for de av oss som arbeider med tjenesteytelser, særlig innen oppvekst og innenfor helse og omsorg.

Opplæringsloven er helt krystallklar når det kommer til elevers rett til et trygt og godt skolemiljø og hvordan skolen plikter å arbeide systematisk med å femme helse, trivsel og læring. Her gjøres det mye godt arbeid i Inderøy, men spørsmålet er om vi har et godt nok systematisk arbeid rundt kunnskap om kjønn- og seksualitetsmangfold? Gjennom det tverrfaglige overordnede temaet folkehelse og livsmestring i Læreplanverket skal kjønn og seksualitet tematiseres i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. I Rammeplan for barnehagen fremgår det at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av blant annet kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Barnehagen skal videre bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal også synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.

Vi vil oppfordre kommunens overordnede ledelse, både politiske og administrative, til å tydelig markere en prioritering av temaet kjønn- og seksualitetsmangfold. Det kan gjøres ved å få på plass styringsdokumenter og planverk for med det å etterspørre og legge til rette for et godt systematisk arbeid innen alle kommunens tjenesteområder. Slik kan vi styrke våre dyktige profesjonsutøvere i deres møte med de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Løsningen finnens, men det krever prioritering, kompetanse og synliggjøring.

Helt til slutt vil vi avslutte med disse ordene: Rødt for livet, oransje for helbredelse, gult for sollys, grønt for natur, blått for harmoni og lilla for sjelen. Dette er fargene i regnbueflagget og hva de betyr. Regnbueflagget er til for oss alle. Kanskje har vi brukt ord og begreper i dette innlegget som oppleves som litt fremmende eller uvante. Kanskje kan temaet også oppleves som krevende og vanskelig. Vår intensjon er ikke å skape avstand eller motsetninger, heller tvert imot. For dette handler om oss alle.

Å arbeide for å hindre minoritetsstress er å bidra til et åpnere, varmere og mer aksepterende samfunn for oss selv og alle de vi er glad i.

Fagforbundet Inderøy ved hovedtillitsvalgt Ida Elisabeth Dalum

Utdanningsforbundet Inderøy ved lokallagsleder Wenche K. Schanke

CREO Inderøy ved tillitsvalgt Svein Tore Werstad

Skolenes landsforbund Inderøy ved tillitsvalgt Berit Solveig Hamstad

CREO Inderøy vgs ved tillitsvalgt Siv Furunes

AKSET-gruppa Minoriteter i Norge ved leder Alfa Nohemi Escobar Diaz


Kilder:

https://snl.no/minoritetsstress

https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/C/CispersonCiskjonnet/

https://ndla.no/nb/subject:d1fe9d0a-a54d-49db-a4c2-fd5463a7c9e7/topic:3cdf9349-4593-498c-a899-9310133a4788/topic:7e6a20d3-ceb5-46e3-ad28-1412c9a5745c/topic:3773b6ad-b92e-4a34-9c24-20912d2b14e3/resource:1a30e191-9630-43a2-a9c8-2dced55847c

https://www.rfsl.se/verksamhet/regnbagsfamiljer-i-vantan/anna-malmquist-om-minoritetsstress/

https://www.foreningenfri.no/snakktrygt/

https://no.wikipedia.org/wiki/Mikroaggressjon

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/verdigrunnlag/likestilling-og-likeverd/

https://www.kk.no/livet/historien-bak-regnbueflagget/67757208