I et innlegg på Trønderdebatt 28. mai, med tittelen «Snorre Valens bløff», kommer Rødt-politiker Joakim Møllersen med sterke angrep på Snorre Valen etter begges opptreden på NRKs Debatten 19. mai. Snorre Valen er helt sikkert i stand til å svare for seg sjøl, så det lar jeg ligge. Men det er vanskelig ikke å komme med noen kommentarer om Møllersens framstilling av Rødts politikk.

Møllersen siterer uttalelsen fra Rødt sentralstyre. «Rødt fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. Russlands invasjon er angrepskrig og et grovt brudd på FN-pakten. Krigen forårsaker frykt, elendighet og død og driver millioner på flukt. Vi ber om en umiddelbar stans i krigshandlingene, våpenhvile og tilbaketrekking av russiske tropper fra Ukraina».

Her er Rødt altså på linje med samtlige norske stortingspartier. I en ideell verden ville nok en slik samlet fordømmelse fra det norske Stortinget vært tilstrekkelig til at Putin tenkte seg om en gang til og kom til at det nok var best å trekke troppene ut. Men for de fleste av oss som ikke visste det fra før, invasjonen av Ukraina vist at vi langt fra lever i en ideell verden.

Men Rødt har ikke gitt opp den tanken, for det Møllersen ikke nevner er at Rødt, som det eneste partiet på Stortinget, har stemt imot våpenstøtte til Ukraina.

Våpenstøtte til et land i krig, er en alvorlig sak, det har Rødt rett i. Partiet har også rett i at det er et brudd med norsk politikk på området – men betyr det at det (alltid) er feil? Ikke hvis vi skal tro Rødts søsterparti i Danmark, Enhedslisten, som har sagt ja til dansk våpenstøtte til Ukraina. Hvorfor har de det? Antakelig fordi de har vurdert hva alternativet er, altså ukrainsk kapitulasjon, med den konsekvensen at 44 millioner ukrainere må underkaste seg et russisk terrorregime i uoverskuelig framtid, med alt det innebærer av overvåking, vilkårlig avstraffelse, ingen rettssikkerhet, sensur, undertrykkelse av all opposisjon osv.

Dette er baksida av Rødts reine og ranke idealisme, den som ikke lar seg skitne til av realitetene.

Dernest er Møllersen opprørt over Natos utvidelse østover. Til det er det å si at det er snakk om selvstendige, suverene land som Estland, Latvia og Litauen som har søkt om medlemskap i Nato. Det kan vi mene er klokt eller uklokt, men for et parti som er svært opptatt av norsk «sjølråderett» er det rart ikke å anerkjenne andre lands rett til det samme.

Nå viser det seg ved at Rødt, igjen som det eneste partiet på Stortinget, vil stemme nei til finsk og svensk medlemskap. Dette gjør de samtidig som partiet sier at det ikke vil legge Norge forsvarsløst og melde oss ut av Nato i dag. Jeg er klar over at Møllersen er uenig i denne måten å forstå Rødts eget program på, men det er altså det ledelsen i partiet sier. Det betyr i klartekst at Rødt vil at vi skal sitte bak Nato-skjoldet mens de vil nekte Finland og Sverige det samme. Det er et pussig standpunkt for et parti som har «solidaritet» som et av sine honnørord.

Møllersen skriver heller ikke noe om hva Rødts alternativ innebærer, altså et sterkt nasjonalt forsvar, sterkt nok til å kunne forsvare landet mot en invasjon. Nå som Sverige og Finland går inn i Nato, forsvinner den siste rest av realitet i et nordisk forsvarssamarbeid utafor Nato (men ikke innafor). I Rødts ideelle verden vil altså Norge stå aleine. Det vil innebære en massiv opprustning, en militarisering av samfunnet med påfølgende massive kostnader. Hva slags budsjetter har Rødt for dette? Hvordan har partiet tenkt å finansiere opprustningen? Hvilke velferdsgoder vil partiet skjære ned på? Finnes det en plan?

Avslutningsvis: Møllersen anklager Valen for å ha sagt at Rødt ikke kan snakke om invasjonen av Ukraina uten å snakke om USA. Dette er feil, hevder Møllersen, hvorpå han bruker halve innlegget til å snakke om nettopp Nato og USA.

Men også det får jeg la ligge.