Møte veggen jeg?

Av

Året 2019 skulle være det året da jeg skulle si mer ja til venner, bli med i organisasjoner og styrer.

DEL

MeningerJeg har aldri forstått eller ville forstått hva det betyr. Har bare tenkt at folk overdriver og er sliten. Nå skjønner jeg litt mer, og ber om unnskyldning til alle som har fått lite medfølelse av meg.

Året 2019 skulle være det året da jeg skulle si mer ja til venner, bli med i organisasjoner og styrer. Ikke for at jeg hadde blitt mer opplagt en tidligere, jeg var bare møkka lei av å være trøtt. Nå hadde jeg vært trøtt i mange år og veldig ofte ville jeg bare hjem å slappe av etter jobb, noe som bare er en drøm med små barn i hus. Men dette er jo ikke noe nytt!!! Jeg leste og hørte på folk rundt meg, ALLE er slitne. Skjerp deg Sara, dette må du takle!! Jeg hadde i flere år vært å sjekket brystet for brystsmerter som ikke ville slutte, og massive migreneanfall, men man fant ingenting. Hadde ikke mangler i blodprøver for vitaminer heller, så jeg var nok bare litt sliten. Sikkert litt lat også, tenkte jeg, så jeg begynte å trene hardere enn før. Da måtte det jo komme litt energi. Nei, kroppen var og ble blytung. Nå begynte jeg virkelig å kjenne på det humøret ble mer og mer mørkt, null energi, vondt i kroppen og konstant dårlig samvittighet for at man var verdens dårligste mamma, kone, venn og kollega. Jeg følte ikke at jeg fikk levert det jeg skulle i jobben heller, jeg dobbelbooket ting da hodet ikke hang helt med.

Og hadde ikke den energien jeg forventer av meg selv, og garantert ikke det andre forventet heller. Dårlig samvittighet og etterhvert usikkerhet begynte å dukke opp i hodet. Jeg har bestandig elsket folk, jobben, fart og oppmerksomhet. Nå begynte jeg å prøve å slippe unna ting jeg digga før. Min mann begynte å lure også når jeg ikke ville være med på besøk til venner eller arrangere middagsselskap lengre. På denne tiden kunne jeg ikke huske sist jeg hadde ledd ordentlig.

Så en natt våkner jeg av intense brystsmerter og får ikke puste, min mann ringer legevakt eller ambulanse får til svar at vi må avvente. Ting roer seg og jeg blir tatt inn til EKG. Ikke hjerteinfarkt, men utrolig skremmende. Da får jeg beskjed om at nå må du sykmelde deg og ta det med ro. Kroppen prøver å si ifra. Sykmeldt er ikke så enkelt som man skulle tro, det var jeg ordentlig dårlig på. Hadde heldigvis en sjef som passet på og var streng.

Jeg var selvfølgelig med på HUNT-undersøkelsen, og der fant man ut at jeg hadde cøliaki, da begynte ting å skje fort og mye ble så mye klarere. All trøtthet, brystsmerter, leddsmerter med mer kunne jeg lese var vanlige symptomer på cøliaki. Takk Gud, jeg er ikke gal, det var ikke bare ting i hodet mitt. Jeg har hatt vondt i kroppen. Jeg trodde seriøst at jeg bare var en stor sutrekopp.

Endelig, i starten på 2020, har jeg noe håndfast å ta tak i. Kroppen og hjernen min var så utslitt etter år med tapping av energi ifra sykdommen og meg selv som prøvde å gire opp istedet for ned. Så jeg måtte fortsette å være sykmeldt, noe som var mye enklere når koronaen kom og alle var hjemme. Så til alle som har lurt litt på hva har skjedd med Sara nå, har dere fått en liten forklaring. Jeg har fortsatt en kropp som ikke vil spille helt på lag, men er nå bestemt på at dette er helt sikkert noe jeg kommer sterkere utav også. Takk til familie, spesielt min mann, venner og kolleger som har holdt ut med en tidvis smågal kone, mor, venn og kollega.

Digge dåkk allihop.

Innlegget ble først publisert på Kvelis Facebook-side, og er gjengitt med tillatelse.

Artikkeltags