Trondheim Bystyre skal om kort tid behandle en sak om nytt museum for kunst og form i Trondheim. I den sammenheng håper jeg på et vedtak som bringer oss videre i saken. Det foreligger en rekke utredninger og vedtak helt siden 2006 (og 2015, 2016, 2018, 2019, 2021 og 2023).

Utgangspunktet for både tidligere utredninger og det underlaget som foreligger for behandling nå, en såkalt konseptvalgutredning, har vært museenes behov for en løsning for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag og sin rolle inn i de neste 50–100 årene.

Bystyret vedtok selv at det skulle gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) som et supplement til den utredningen Museene i Sør-Trøndelag (MiST) på oppdrag fra Formannskapet, ferdigstilte i desember 2021. En KVU stiller stringente krav til metodikk (fastsatt av staten) der det er sentralt å vurdere om det er reelt behov for tiltaket (i dette tilfellet et nytt museum). Hopper man for lett på konkret løsning, så er det en risiko for å glemme hva man egentlig trenger.

Grunnmuren for dette arbeidet er dermed en problemanalyse, deretter en behovsanalyse før man definerer de strategiske målene. Prosessen ender med at en rekke konsepter vurderes opp mot et sett kriterier – i dette arbeidet har 16 ulike konsepter blitt utredet, før man konkluderte med å anbefale et nytt bygg på Leüthenhaven.

I debatten om lokalisering av et nytt museum er spørsmålet om bygg blitt fokusert på fra flere hold. Jeg har derfor behov for å kort beskrive hva museenes rolle er, slik at man kan se hvilke krav museenes rolle og oppgaver stiller til en konkret løsning.

Stortinget har definert at museene er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Det er en stadig viktigere oppgave.

Jeg vil hevde at museene har det mest komplekse samfunnsoppdragetav alle kulturinstitusjoner – og det med følgende begrunnelse:

  • Vi skal forvalte – utvikle samlinger. For de to aktuelle museene (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum) omfatter det omtrent 36.000 gjenstander – alt fra fingerbøl til installasjoner som dekker et helt rom – og av alle typer materiale; porselen, metall, tre, tekstil, maleri, skulpturer, videoinstallasjoner og mye mer. Dette krever blant annet kompetanse blant ansatte, økonomiske og menneskelige ressurser og stiller en rekke krav til bygningsmessige forhold.
  • Vi skal formidle dette til langt flere enn det vi gjør i dag. Det gjelder fra barnehage til spaserstokk-generasjonen, omfatter folk med andre språk og annen bakgrunn, med fysiske eller andre begrensninger. Museet skal være et sted Trondheim og Trøndelags befolkning oppsøker for å få kunnskap og gode opplevelser.Museene er til for byens/regionens befolkning, i tillegg til andre tilreisende.

Dette krever pedagogisk kompetanse, markedsføring til ulike målgrupper, tilpassede lokaler som muliggjør både faste og midlertidige utstillinger, mulighet for å arrangere debatt/foredragsvirksomhet og som også muliggjør innlån av verk/gjenstander fra andre museer.

Alt dette skal gi grunnlag for refleksjon og læring og av og til provokasjon. Kunstens samfunnskritiske rolle følger en lang tradisjon, samtidig som den har vært identitetsbyggende. Se bare på hva som skjer med ukrainske kulturminner i disse dager.

  • Museene er kunnskapsinstitusjoner. Vi er svært glade for å fåi gang et doktorgradsarbeid på tekstilsamlingen primært ved NKIM der Hannah Ryggens verk er sentrale. Dette i samarbeid med NTNU og Universitetet i Bergen med temaet kvinnelig tekstilkunst. Enhver utstilling krever at ansatte har betydelig kunnskap ikke bare om gjenstandene, men om konteksten/ sammenhengene (tidsepoke, samfunnsmessige forhold og så videre).
  • Museene skal by på seg selv og sin kunnskap i samspill og samarbeid med andre: Dette gjelder mange miljø innenfor forskning og utvikling der NTNU er viktig. Vi nevner blant annet kunstakademiet, men også design, arkitektur, kunsthistorie, kulturminne/arv, historie og så videre. Nordenfjeldskes boksamling omfatter 25.000 verk som ikke bare har interesse for akademia, men også for utøvende kunstnere og kunsthåndverkere. Og det er etablert prosjekter med mange frivillige organisasjoner og helse/sosialinstitusjoner. Disse er selvsagt også viktige samarbeidspartnere for museene.
  • Museene skal gi inspirasjon til å skape og lære. Derfor erverkstedfunksjoner både for barn og voksne – kunstnere og håndverkere – både amatører og profesjonelle, viktig. Kunsten skaper dialog uten at man trenger et felles verbalt språk.
  • Museene har krav på seg for å øke egeninntjeningen: Dette krever mulighet for kafe, museumsbutikk, utleie av lokaler som gjør at debattkvelder og andre arrangement kan finne sted.

Det er denne rollen og disse oppgavene som må ligge til grunn for hvilket ambisjonsnivå et nytt museum basert på to flotte samlinger, skal ha. Samlingene er vårt felles eie og fortjener å bli vist fram for et større og mer sammensatt publikum. Dette er også oppgaver og roller som krever at ressurser sees i sammenheng. Vi må sikre at kompetanse brukes riktig og at vi er arealeffektive på de spesifikke behov museumsbygg har med henhold til sikring, luft/lys/fuktighet og så videre. Dermed bør det være et klart krav at faglige og driftsmessige synergier utnyttes. Derfor er anbefalingen også ett felles bygg – ikke at man sprer seg på flere bygg.

Dagens to museumsbygg er flotte bygg med mange muligheter for gjenbruk. Selv om byggene opprinnelig er bygd for å være museum tilfredsstiller de ikke dagens krav til moderne museumsdrift, verken når det gjelder ivaretakelse av samlinger eller formidling. De gir i liten grad de to museene mulighet til å løse samfunnsoppdraget, rollen og oppgavene på en god måte inn i framtiden. Det fortjener både dagens og morgendagens publikum!