Gå til sidens hovedinnhold

Én er en for mye

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vilde tok sitt eget liv da hun var 14 år gammel. Da mor finner henne, finner hun også avskjedsbrevet, hvor Vilde skriver at hun ønsker å slippe å føle på smerte, tenke over stressende ting. Det står at hun aldri hadde hatt noen grunn til å leve. Da Mathias på 17 år tok sitt eget liv, var det første mor tenkte at hun ville følge ham i døden. Hun ville ikke leve uten han. Disse historiene er blant de vi kunne lese om i A-magasinet tidligere i år. Det var en sterk lesning – både om mennesker som velger å avslutte sine egne liv og om dem som står igjen. Fortvilelsen. Spørsmålene.

Den 10. september markerer vi verdensdagen for selvmordsforebygging. Vi skal minnes de som forlot oss før tiden. Vi skal vise støtte til de etterlatte. Men like viktig er det hva vi gjør for å forebygge selvmord resten av året.

Dystre tall

I fjor begikk 639 personer selvmord i Norge, og tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 500 og 700 har tatt sine egne liv de siste årene. Dette er familiemedlemmer, venner og naboer. Dette er medmennesker. Dette er kjære som vi aldri får tilbake.

I tillegg vet vi at «kun» 1 av 10 selvmordsforsøk faktisk ender i selvmord. Dermed kan vi tenke oss at det var om lag 6000 selvmordsforsøk i Norge i fjor. Årets tall er ennå ikke klare, men det er dessverre ingen grunn til å tro at selvmordsstatistikken har endret seg drastisk.

Psykisk helse i valgkampen?

Det virker å være en bred politisk enighet om at vi ikke har noen å miste til selvmord. Det er positivt at helseministeren og det øvrige politiske Norge har en nullvisjon på selvmord. Likevel, med dagens kapasitet i psykisk helsevern er målet et luftslott. Ifølge Norsk Helsepolitisk barometer (i regi av Kantar), mener en betydelig andel av befolkningen at psykisk helsehjelp burde vært en av de aller viktigste sakene i valgkampen. Til tross for dette har psykisk helse fått lite oppmerksomhet. Vi opplever med andre ord en vesentlig brist mellom hva folk er opptatt av og hva politikerne snakker om.

Løsningene er der. Funn fra årelang forskning på selvmord gjør at vi vet hvor viktig forebyggende arbeid er, vi vet hvem som er i risikogrupper, og vi vet hva de vanligste årsakene er til at mennesker tar sine liv. Vi vet også at mennesker med psykiske lidelser ofte har slitt i mange år, og at de har komplekse, sammensatte problemer som krever helsefaglig kompetanse, en bred tilnærming og oppfølging over tid.

Tilpasset behandlingsløp

Dagens situasjon hvor psykisk syke sendes hjem med ringelister over behandlere, som ofte ikke har kapasitet eller ikke svarer, er uholdbar. Ingen psykisk syke skal skrives ut til lite eller ingenting. Sliter et menneske med psykisk lidelser må han eller hun få rask hjelp og et tilpasset behandlingsløp, hvor stoppeklokka og effektivitetskrav ikke er førende for pasientens tilbud.

Vi kan ikke si oss godt nok rustet til å gi befolkningen tilstrekkelig psykisk helsehjelp i dag. Kanskje burde alle relevante yrker se på hva de kan forbedre fremover? Mitt yrke er intet unntak. Sykepleieren, med sin viten om menneskets grunnleggende behov og somatisk kunnskap, kan ofte imøtekomme de sammensatte omsorgsbehovene til selvmordsutsatte mennesker og deres pårørende.

Noen av våre forslag

En av sykepleieryrkets styrker må sies å være allsidighet. Det er likevel nødvendig å ha sykepleiere som har særskilt dybdekunnskap. Derfor mener vi det haster å få på plass en egen masterutdanning med spesialisering i psykisk helse og rus for sykepleiere. Utdanningen er sårt tiltrengt, og har som formål å bedre behandlings- og omsorgstilbudet for pasientgrupper som er utsatt for varig helsesvikt, redusert livskvalitet og forkortet levetid.

Et annet tiltak er at spesialsykepleierne som har formell utdanning og solid kompetanse på psykisk helse, rus og avhengighetsproblematikk må få en spesialistgodkjenning. En slik godkjenning vil anerkjenne og kvalitetssikre fagkompetansen, og tydeliggjøre ansvarsområde og myndighet.

For å møte lange køer og økningen i henvisninger, er det nødvendig å sette inn en betydelig, målrettet innsats for å styrke helsetjenestene – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Ved å opprette øremerkede stillinger for sykepleiespesialister innen psykisk helse, vil vi få et styrket tilbud, og kunne behandle flere selvmordsutsatte mennesker og deres familier.

Kort oppsummert så må vi få mer psykisk helse inn i sykepleierutdanningen, det må opprettes egne stillinger til spesialsykepleiere innen psykisk helse og rus, denne gruppen må sikres spesialistgodkjenning, og kommuner og spesialisthelsetjenesten må styrke sitt tilbud, slik at vi sikrer raskere hjelp når den psykiske helsen svikter og selvmordsfaren truer.

Hev fanen høyt for selvmordsforebygging

I forbindelse med dagen for selvmordsforebygging har vi forsøkt å rette søkelyset på noen av løsningene innen eget fagfelt. Samtidig oppfordrer vi til et samarbeid med alle andre relevante yrkesgrupper. Sammen kan vi løfte frem gode tiltak. Sammen kan vi sørge for at flere får hjelp i tide. Sammen kan vi få redusert selvmordstallene, og tragediene bak disse.

Alle mennesker fortjener hjelp med sine psykiske helseutfordringer. Derfor krever vi at psykiske helsetjenester får nødvendige tiltak i den nye regjeringserklæringen, tilstrekkelig ressurser i de kommende statsbudsjettene, og at den fremtidige helseministeren hever fanen høyt for selvmordsforebygging.

Vi har ingen å miste, fordi de ikke ser noen løsning i en fortvilet sitasjon. Én er en for mye.


Om du har behov for noen å snakke med, kan du ringe Mental helses krisetelefon - telefon 116 123 eller Kirkens SOS - telefon 815 33 300

– red.

Kommentarer til denne saken