Skal vi tørre å tro at det ikke er farlig å delta på fotballtreninger, konserter, velforeningsmøter, dugnader og loppemarkeder? Vi har fått contra-beskjed før og det er lett å tenke at det er tryggest å bli hjemme litt til. Holde meteren. Se det an. Konsekvensen av overforsiktighet nå kan imidlertid være mer skadelig mange er klar over.

I løpet av pandemien er andelen som har deltatt i aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner sunket med 13 prosentpoeng: fra 68% til 55 prosent. Andelen som gjør frivillig innsats er gått ned fra 66% til 55%. For å unngå at vi i framtiden snakker om den gangen før pandemien, da det fantes leikaring, kor, korps og fotballag i bygda, må vi møte opp på øvelser, konserter og dansetilstelninger igjen. Nå.

Myndighetene har gitt grønt lys og styret og ledere i foreningene, som har ansvaret for driften, trykker på startknappene igjen. Møter de tomme saler kan det være et tidsspørsmål før det er slutt. Og når nærmiljøene mister lokale lag og foreninger betyr det økt risiko for ensomhet, dårligere fysisk helse og generelt lavere engasjement fra befolkningen i eget nærmiljø.

Ett av målene for Frivillighetens år er økt deltakelse i frivillig sektor. Akkurat nå er det imidlertid aller viktigst at de som allerede er med kommer tilbake