Over hele Europa jobber nå sivilsamfunnet for å bistå i den humanitære krisen som kommer med krigen i Ukraina. Samtidig er de under angrep. De trenger vår hjelp og støtte.

Russland har, med rette, møtt enorme sanksjoner som følge av invasjonen i Ukraina. Det er ikke til å unngå at disse også rammer uskyldige, enten det er vanlige familier som får levebrødet sitt ødelagt eller de som har minst fra før, som nå får enda mindre som følge av økonomiske sanksjoner.

Endringer i Russland kan likevel ikke skje uten folket. Ikke uten de enorme protestene mot krigen som har vært de siste dagene, der folk har dratt hjemmefra med tannbørste og plaster i lomma og kjempa mot krigen, mot invasjonen, mot statlige overgrep og for demokrati og endring i et Russland ute av kontroll.

De siste dagene har over 6000 personer blitt arrestert i Russland som følge av deres protester. De trenger vår støtte, ikke vår fordømmelse. De mange tusen menneskene i gatene i Moskva, St. Petersburg og Novosibirsk viser den enorme kraften i sivilsamfunnet til å reise seg når verden faller. Til å se lys når alt går i svart. Til å kjempe for løsninger selv når løsningene er langt unna. Utallige ganger gjennom historien har vi også sett at det er i sivilsamfunnet endring starter. Nedenfra og opp, opp, opp, opp.

I land som Polen, Romania, Slovakia og Ungarn, jobber frivillige organisasjoner samtidig på spreng for å håndtere den raskt voksende flyktningstrømmen. Det er anslått at 6 millioner flyktninger finner veien over grensene. De aller fleste av dem er kvinner og barn og sårbare for trafficking og overgrep i land som allerede har store utfordringer med nettopp det. Krigen skaper en enorm humanitær krise som ikke kan eller vil håndteres uten de frivillige organisasjonene. Ikke uten deres umiddelbare organisering av sjåfører og utdeling av mat og utstyr. Ikke uten at de følger med på at grensepasseringene går riktig for seg og at flyktninger blir tatt imot. Ikke uten deres utrettelige arbeid mot overgrep i krigssituasjoner. Ikke uten deres oversikt over og analyse av situasjonen og formidling av den til oss andre.

Samtalen rundt krigen i Ukraina, kan ikke bare dreie seg om sikkerhetspolitikk. Den må også handle om vår sivile beredskap. Nå og så lenge konflikten og den tilhørende flyktningsituasjonen krever det. Mye av innsatsen som gjøres, er allerede finansiert av norske EØS-midler. Norge vet bedre enn de fleste hvor mye vi får til gjennom sivilsamfunnet. Nå trengs mer umiddelbar hjelp, og den trengs fort.

Sivilsamfunnet i Ukraina, Belarus og Russland fortjener vår største støtte, respekt og takknemlighet. De kjemper sin viktigste kamp, både for seg selv og for det europeiske demokratiets videre eksistens. Vi er også dypt takknemlig til sivilsamfunnet i grenseområdene for deres umiddelbare organisering og hjelp i en situasjon som var vanskelig å forutse.

Et sterkt sivilsamfunn er bunnplanken i et sterkt demokrati, og det er nettopp demokratiet som står på spill nå.

Frivillighet Norge ber norske myndigheter om å gjøre sitt aller beste for å støtte sivilsamfunnet i Ukraina, Belarus og Russland. Vi ber om at midler til sivilsamfunn i grenseområdene styrkes og rettes inn mot å håndtere flyktningsituasjonen. Vi ber om at norske organisasjoners arbeid for å håndtere flyktningstrømmene både i Norge og Europa, anerkjennes og styrkes.

Krig og kriser håndteres ikke bare militært. Noen tar pleddene fra bunken og legger det om skuldrene til noen som har mistet hjemmet sitt. Noen tar folk i hånden og hjelper dem videre i flukten fra bomber. Noen gir en nabo en flaske vann, eller en klem, eller setter seg ned for å lytte. Noen skriver, tar bilder og forteller hva som skjer til de som ikke er der. Noen lager plakater, roper og tar konsekvensene av å heve stemmen. Dette er sivilsamfunnet, dette er oss, og sammen bygger vi en vei ut av kriser selv når det mørkt ser ut.