Nå må politikerne vise litt karakter

De store skolekuttene ble varslet om for mange år siden.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Ikke lenge etter at Trønder-Avisa kom med artikkelen om at Trøndelag fylkeskommune står overfor et politisk dilemma som handler om skolestruktur, kom stortingspolitiker Marit Arnstad (Sp) på banen og pekte på fylkessammenslåingen som synderen. Hennes utblåsing på facebook var naturligvis en forutsigbar reaksjon, selv om den har noen klare mangler.

Endringen i inntektssystemet for fylkeskommunene, som ble innført i fjor, ville ført til en kraftig inntektsnedgang for Nord-Trøndelag, dersom fylket hadde bestått. Befolkningsnedgang i nord har mye av skylden for sviktende inntekter for både kommuner og fylkeskommunen. Allerede i 2016 skrev Trønder-Avisa om at de nordtrønderske politikerne ville ha 50-60 millioner kroner mindre å rutte med til skole som følge av dette. Det vil si at fylkespolitikerne i nord ville stått med innsparingskrav på tilsvarende beløp nå.

Om en da ser for seg kutt i skolebudsjettene på over 50 millioner kroner, med fortsatt synkende elevtallsutvikling, ville man ha stått i en akkurat like krevende situasjon dersom fylkene ikke hadde vært slått sammen. Bare at man da ikke ville hatt en storby med kraftig befolkningsvekst, som kunne bidratt til å balansere inntektsbortfallet noe.

På facebook-veggen til Arnstad kom det ikke uventet reaksjoner fra Trøndelag Ap, som sto i bresjen for fylkessammenslåingen. May Britt Lagesen (Ap) slukte både Arnstads sluk og snøre, og dermed ble det plutselig en diskusjon om populisme, hersketeknikker og om hvem som er sint, enn om hvem som har en politikk som skal ivareta det Ap og Sp, i fellesskap med KrF, har forpliktet seg til gjennom Frostaerklæringen: Å beholde dagens skolestruktur i Trøndelag.

Å diskutere fylkessammenslåingen i dag, hjelper ikke samfunnsutviklingen i Nord-Trøndelag i morgen. For det er ikke fylkesgrensene i seg selv om avgjør om det er nok elever til å fylle alle skolene. Det blir ikke flere nordtrøndere av at Sp vil ha tilbake de gamle fylkesgrensene. Ei heller av at Ap beskylder Sp for å være populistiske for å skylde på sammenslåingen.

I forkant av valget i fjor høst ville ikke Sp svare på hva de ville prioritere av skolestruktur eller fylkesveger, fordi de ikke ville låse seg politisk. Nå sitter de i posisjon til å bidra til å sikre skolene i utkantene, men partiets parlamentariske leder svarer med å peke på at samarbeidspartneren på fylkesnivå tvang igjennom en sammenslåing.

Som om ikke Ap har nok med å krangle med seg selv.

Å slå seg sammen med Sør-Trøndelag og Trondheim, som opplever enorm vekst i antall elever, kan selvfølgelig oppleves litt sårt for distriktsskolene som opplever elevnedgang i overskuelig framtid. For det innebærer at Trondheim må ha nye skoler, mens stadig flere klasserom i resten av fylket får bedre plass mellom pultene.

Å bevare dagens skolestruktur trenger ikke bety at alle dagens linjer og tilbud overlever, og det kan bety at flere av elevene i nord må reise litt lenger for å komme inn på det de har lyst til. Det vil også bety at politikerne må gjøre prioriteringer som går på bekostning av andre områder, dersom de videregående skolene i utkantene ikke skal ribbes helt.

Men først og fremst betyr det at politikerne må vise litt mer karakter. For hvorvidt skoler i utkantene med 100-150 elever skal overleve, er utelukkende et politisk spørsmål. Som ikke handler om at Trondheim fortsetter å vokse, eller at fylkesgrensen er flyttet noen mil.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken