Samme dag som budsjettet for Trondheim kommune legges frem, blar Ap og de rødgrønne opp 34 millioner kroner for å kjøpe seg ut av Vistamar-skandalen.

Behandlingstilbudet som har hjulpet så mange, er historie. Ap og de andres seigpining av tilbudet, som endte med nedleggelse i sommer, viser hvor lett pengene ruller på enkelte områder, mens andre må kjempe for hver eneste krone.

Kommunedirektøren han nå lagt frem sitt forslag til hvilke områder som skal få mer og mindre å rutte med til neste år. I løpet av de kommende ukene har vi muligheten til å gjøre tydelige politiske prioriteringer. For Høyre er det uaktuelt å være med på et budsjett som ikke gir skolene og eldreomsorgen det løftet de trenger.

De statlige rammene for kommuneøkonomien er det viktigste utgangspunktet for kommunebudsjettet. Erna Solbergs regjering har sørget for en tydelig vekst i inntektene til kommunene, og næringslivet og skattebetalere har sikret en god skatteinngang de siste årene. Regjeringen har sikret kompensasjon for kommunenes økte utgifter i forbindelse med pandemien. Vi har dermed et godt utgangspunkt for høstens budsjettforhandlinger. Vår viktigste oppgave som folkevalgte er å si hva som er viktigst, og hvilke områder som dermed skal få mer penger.

For Høyre blir en ekstra satsing på barn og unge viktig. Trondheimsskolen trenger et løft. Gode skolemiljøer og dyktige lærere er de viktigste betingelsene for at barn skal lære og utvikle seg. Mange av skolene har utfordringer med uro og endringer, blant annet hyppige skifter av rektor, der vi trenger trygghet og stabilitet. Styrket skoleledelse er derfor et opplagt forbedringsområde. Trygge ledere og faglig selvstendighet gjør også skolene bedre rustet til å forhindre mobbing, og til å gi elevene trygghet.

Satsing på fag og kunnskap og styrking av skolemiljøet med lav terskel til helsetilbud, er to sider av samme sak. Mange unge sliter. Det krever en ekstra årvåkenhet og et bedre helsetilbud. Her må Trondheim følge opp den nasjonale satsingen på bedre tilbud innen psykisk helse for unge. Det er også bra at kommunedirektøren er enig med Høyre i at det trengs et bedre tilbud av skolehelsetjenesten, ikke minst gjennom nye, digitale tjenester. Det er bra, men neppe nok. Trygge sosiale arenaer, også utenfor klasserommet, er viktig forebyggende arbeid.

Høyre har i hvert budsjett gjennom flere år vært tydelig på behovet for å trappe opp bemanningen innenfor eldreomsorgen, både i sykehjem og hjemmebasert omsorg. Denne opptrappingen må fortsette. For tynn grunnbemanning sliter på de ansatte. Både enkeltsaker og revisjonsrapporter viser at kvaliteten må styrkes. Vi vet at flere faste og hele stillinger, og lavere sykefravær, er viktige kriterier for styrket kvalitet. Høyre mener kommunen, sammen med de ansatte, må se på nye måter å organisere turnuser og vaktplaner på.

Hvis forslaget til neste års budsjett blir stående, går vi en vinter i møte hvor det blir vanskeligere å ta seg frem ute. Kutt i veivedlikeholdet er imidlertid en dårlig ide, enten det gjelder ny asfalt eller brøyting. Både av hensyn til folks trygghet, særlig de som ikke er så lett til bens, og av hensyn til næringslivet som skal skaffe kommunen skatteinntekter. Det er ikke bare sykkelveiene som trenger prima brøyting. Veibane og fortau må også være farbar.

Mange trondhjemmere vil oppleve en urimelig økning i eiendomsskatten til neste år. Trondheim kommune har, hvert bidige år siden Ap overtok makten i 2003, økt eiendomsskatten. I rene kroner er den vel sånn omtrent seksdoblet. Denne økningen er gjort av det politiske flertallet i Trondheim. Ikke av staten.

Gjennom flere år har Trondheim kommune gjort opp regnskapet med gode overskudd. Årsak: Ekstraordinære skatteinntekter. Det har gått så bra med bedriftene i byen, at arbeidsfolk og bedrifter har bidratt med flere hundre millioner kroner ekstra i bykassen. I år har koronapandemien rammet mange hardt. Da er det forståelig at mange reagerer på at Ap svarer med skattesjokk for bedrifter og folk som eier sin egen bolig. Det går utover de som allerede sliter på grunn av pandemien, og folk som frykter for jobbene sine.

Kommunalminister Nikolai Astrup er klar på at ekstraordinære utgifter som skyldes koronatiltak skal kompenseres av staten. Kommunene kan med andre ord ikke bruke korona som påskudd for å kutte i velferdstiltak. Nå er det opp til bystyret å ta ansvar.