Gå til sidens hovedinnhold

Nå rigges framtidas norske matproduksjon

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det siste året med pandemi har vist oss at den beste beredskapen for matsikkerhet er matproduksjon over hele landet. Skal vi ha norske bønder som produsere mat i framtida må de ha en inntekt å leve av.

Denne uka leverte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vårt krav inn til jordbruksoppgjøret til staten. Budskapet og retningen er tydelig: Vi vil produsere mat på norske ressurser, der jorda ligger, og øke norskandelen. Og det må et inntekstløft til for at bønder framover skal kunne livnære seg av å være bonde.

Kneler bondens økonomi og drifta legges ned, har det stor betydning for flere enn bonden. Ringvirkningene er mange. Et aktivt landbruk skaper arbeidsplasser, bosetting og ikke minst stor verdiskaping rundt om i Norge.

Mange bønder forteller at de kvier seg for å la barna ta over gården. Noen går så langt at de ikke vil anbefale dem å ta over. Det er alarmerende. Forklaringen er at jobben som legges ned ikke står i samsvar med inntekten. Hos mange går regnskapet i rødt.

Skal den norske modellen med familielandbruket bestå, må bonden ha tro på framtida og vite at han får inntekt igjen for jobben som gjøres. Enten det er som svineprodusent i Innlandet, saueprodusent i Nord-Norge, melkebonde på Jæren eller Vestlandet, eller en frukt- og grøntprodusent i Trøndelag. Skal vi ha et landbruk over hele landet, må det være lønnsomt å produsere mat, uavhengig av hvor gården ligger og hvor stor den er.

Det er behov for store investeringer på mange gårder. Fra 2034 skal alle storfe være i løsdrift, og de tradisjonelle båsfjøsene blir forbudt, for å møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Det betyr at 60 prosent av i underkant 7 000 norske fjøs må bygges om. For å lykkes med omstillingen har Nibio regnet ut at det trengs cirka 18-20 milliarder kroner over de neste 12 årene. Dette klarer ikke bonden alene. Mange melkebønder må ta valget: Skal de investere for å modernisere driftsapparatet eller legge ned? Bonden trenger regjeringa med på laget. Hvis staten stiller opp med en krone, stiller bonden opp med tre kroner. Det gir bonden muligheter og det vil gi arbeidsplasser iblant annet bygg- og anleggsnæringen.

Omstillingen er politisk bestemt av Stortinget, og da må regjeringa følge opp med midler i jobben med å rigge matproduksjonen for framtida. Skal vi unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep. Disse brukene ligger ofte i områder der man allerede har maksimert produksjonsmuligheten og brukt ressursgrunnlaget til gården.

Norske bønder forvalter en knapp og dyrebar ressurs i Norge – matjorda. For å produsere mat og levere på samfunnsoppdraget vårt, trenger vi produsenter over hele landet. Da må vi ta vare på dagens bønder og samtidig legge til rette for framtidas bønder. Årets jordbruksoppgjør handler om å ta landbruket inn i den nye tida.

Kommentarer til denne saken