Gå til sidens hovedinnhold

Namsos - Look to Steinkjer og bevar Samfunnshuset gjennom bruk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor kan ikke Namsos bevare Samfunnshuset slik Steinkjer gjør med sitt samfunnshus ? Et hus som faktisk er hele ti år eldre. Det er blitt gjort et stort poeng i Namsos at huset som nå er snart 60 år, ikke vil kunne leve i 60 år til. Jeg hører et ekko fra tidligere diskusjoner i Namsos om Bryggerekka, om Fogdgården, det var mange som ønsket at de skulle rives, jeg tror de fleste er glad for at disse byggene står i dag.

Det er fullt mulig å se til Steinkjer. Der satser de nå for fullt på «Kulturprosjektet Jakob», med totalrenovering av samfunnshuset i tillegg til nybygg. Følgende skal samles i gammelt og nytt bygg: Bibliotek, seremonirom, Egge museum, galleri, kulturskole, studenthus, møterom med mere. Alternativ bruk av Samfunnshuset i Namsos er lite diskutert. De rapportene politikerne er blitt presentert har i all hovedsak dreid seg om husets tekniske beskaffenhet. Huset skal selvfølgelig ikke bevares som et «museum», det skal være bevaring gjennom bruk- huset må på nytt fylles med aktivitet, liv og røre.

Facebookgruppen «Bevar samfunnshuset i Namsos» har nå fantastiske et tusen et hundre og elleve medlemmer og sidene er fulle av kjærlighet til bygget og gode ideer på hva bygget kan brukes til. Det er derfor på høy tid at vi får en bred og god diskusjon om framtidig bruk av huset. Dette svarer Namsos Venstre opp med å fremme en interpellasjon i kommunestyret torsdag 29. oktober. Det blir den første «syretesten» på hvor mye politikerne er villig til å satse videre på huset.

Namsos by brant ned to ganger og ble bombet sønder og sammen av tyskerne andre verdenskrig: Churchill brukte begrepet «Namsosiation» om Namsos' skjebne. Nå er jeg redd for at vi er i ferd med å ødelegge byen for fjerde gang ved rive de viktigste byggene fra gjenreisningsarkitekturen. Jeg tør påstå at det viktigste bygget i Namsos er samfunnshuset, det markerer avslutningen på gjenreisningen av Namsos. Det er ikke bare et arkitektonisk viktig bygg, det er folkets bygg finansiert av ekstra fagforeningskontingenter i en tid hvor det var knapphet på det meste. Men når det gjaldt samfunnshuset skulle man ikke spare, kun det beste av materialer var godt nok, dette var en møteplass for alle innbyggerne i hele Midtre Namdal, med festlokaler, kafe, kino, bibliotek, svømmehall for å nevne noe.

Samfunnshuset er lagt merke til langt utover Namsos sine grenser: Ellen de Vibe , Eva Joly og Caroline Støvring skrev i Dagsavisen 18 august: «I Sigrid Vadsteins ferske masteroppgave i kulturminneforvaltning om et annet (...) modernistisk betongbyggverk med stor arkitektonisk verdi, samfunnshuset i Namsos, viste spørreundersøkelsen at et stort flertall av de intervjuete mener at bygget har stor verdi for byen og som arkitektur, men også de verdier som huset har som fellesskapsanlegg. Verdiene ligger i at bygget er materialisert historie som formidler viktige verdier i samfunnet».

Det er disse verdiene vi skal ta varsomt vare på videre for fremtiden, og å bevare for nye generasjoner, akkurat som vi har tatt vare på stavkirkene våre, på bymiljøer som for eksempel «Bakklandet» i Trondheim, på gamle setergrender, kulturminner vi tar som en selvfølge i dag, men som ikke hadde blitt bevart uten kamp.

Det er nå, i 2020 vi må ta vare på vår «nære» etterkrigshistorie som i Namsos er materialisert i store deler av byen vår, men aller viktigst i samfunnshuset og kirken rundt festplassen. Brannstasjonen er allerede revet, det er tydelige signaler på at Samfunnshuset blir det neste. Som politiker sier jeg: Dette skjer på min «vakt», det er min plikt å gjøre alt for å forhindre at vi river byen vår litt etter litt, slik at historien forsvinner for 4. gang. Jeg vil kunne se fremtidige generasjoner i øynene og si: «Jeg gjorde alt i min makt».

Er du villig i å stå i den kampen sammen med meg?

Kommentarer til denne saken