Gå til sidens hovedinnhold

Når buzzordene får overta

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Finansminister Jan Tore Sanner og stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag, Elin Agdestein, skriver i Trønderdebatt om den nye oljeskatten. Det er ikke spesielt overraskende at finansministeren forsvarer sitt eget forslag, som også er et forslag som embetsverket i Finansdepartementet har ivret for i mange, mange år, men at stortingsrepresentant Agdestein henger seg på det samme innlegget, det er svært overraskende.

Agdestein har likt å fremstå som en politiker som står på næringslivets og arbeidsplassenes side i de fleste offentlige debatter. Hun har også vist vilje til å stå opp mot egen regjering der hun mener det har vært nødvendig. Nå er det snart valg, og Agdestein ser ut til å være pisket på plass av Sanner og Sanners embetsverk.

Les også

En oljeskatt for fremtiden 

Det er på grensen til humor når representanter fra regjeringen og Høyre, også de to nevnte i dette innlegget, forsvarer sin beslutning om å forsøke og endre oljeskatten med at dette vil gi mer forutsigbarhet. Det går igjen i alle talepunkter, kronikker og innlegg fra Høyre-folk. Men er det ikke nettopp det motsatte de har gjort? Det kan da umulig oppfattes som forutsigbart for næringsaktørene at man endrer rammebetingelsene til ugunst for de som driver i denne næringen? Man pakker endringene inn i buzzordet «forutsigbarhet», og slenger på «bærekraft» eller «bærekraftig» i neste setning og håper at folk skal gå på limpinnen.

I fjor, like før sommeren, vedtok Stortinget den såkalte oljeskattepakken. Der gjorde man endringer i skatteregimet, til gunst for aktørene. Det kan vel heller ikke sies å ha vært veldig forutsigbart, men et stort flertall mente, i likhet med industrien, at det var nødvendig for å utløse aktivitet særlig på land. Denne pakken går snart ut på dato, og det er det Sanner og Agdestein bruker som begrunnelse for at dette nye, «forutsigbare» systemet kommer på plass. Hadde man vært opptatt av forutsigbarhet hadde man heller gjort det som er det mest naturlige i en slik situasjon – man hadde gått tilbake til det skatteregimet man hadde før oljeskattepakken ble vedtatt. Det hadde vært forutsigbarhet i en slik situasjon.

I mai i år hadde Høyre landsmøte. En av de store sakene som var oppe til behandling var nettopp oljeskatt. Unge Høyre og flere enkeltdelegater ville at Høyres landsmøte skulle si ja til å utrede en ny modell for beskatning av oljeselskapene. Dette sa et stort flertall av landsmøtet nei til. Det skulle ikke forundre meg om Elin Agdestein var blant dem som den gangen både stemte imot et slikt forslag, og begrunnet det med at det var viktig å gi oljeindustrien forutsigbarhet i årene fremover. Nå er det noe annet som er forutsigbart igjen. Hva det er som er forutsigbart neste uke er ikke godt å si.

Les også

Debatten om fremtidens olje og gassnæringen bør legge fakta og analyser til grunn

Agdestein var langt ifra den eneste som stemte mot et forslag om å utrede en ny oljeskatt. Også olje- og energiminister Tina Bru var på samme linje. På fronten, helt øverst, på en stor norsk nettavis var det på landsmøtets andre dag et stort bilde av Bru med teksten «Høyre freder oljeskatten». I ingressen kan vi lese at «Tina Bru er uenig i at staten tar for stor risiko i oljepolitikken, og er fornøyd med at Høyres landsmøte sier nei til å gjennomgå skattesystemet.»

Denne fredningen varte altså i drøye tre måneder. Tre måneder tok det før noe helt annet var mer forutsigbart, enn hva som hadde vært forutsigbart i mai. Forstå det den som kan, jeg gjør det ikke. Forutsigbarhet er ikke noe som bare kan brukes i politiske festtaler, det må også følges opp politisk. Høyres snuoperasjon den siste uken er et bevis på det motsatte. At Sanner har latt seg kjøre over av eget embetsverk er ikke så overraskende, men at han også har fått med seg politikere som Elin Agdestein, det er skuffende.

Kommentarer til denne saken