Når demokratiet utfordres

Foto:

Av

Det er lett å ta avstand fra hatefulle ytringer og handlinger, men vanskelig å bekjempe det, skriver artikkelforfatteren.

DEL

MeningerDet er trist å lese reportasjen fra Trønderavisa den 22. juli, hvor Miriam Einangshaug (en av de overlevende fra Utøya) forteller om drapstrusler hun har mottatt etter å ha ytret seg politisk. Og veldig forståelig, dette gjør at hun tenker seg om to ganger før hun uttaler seg om en sak hun virkelig brenner for. Den viktige stemmen hennes, og mange andres, blir tiet i hjel. Dette er en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet. Og med full rett kan hun da si at vi virkelig ikke har beveget oss i riktig retning siden 22. juli 2011.

Hvordan kan vi møte hat?

Vi får aldri kontroll på hva som skjer bak en skjerm. Det kan være på et gutterom, et jenterom, i stua til en middelaldrende mann eller kvinne. Det er ikke bare ungdom som er i stand til å lire av seg hatefulle ytringer mot noen som har et annet standpunkt enn ens eget. Som om folkeskikk ikke gjelder lenger når du «møter» noen på nett. «Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din», synger Karpe. Så lett, når du ikke står ansikt til ansikt med noen. «Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din. Din feiging»

Det vi kan ha større kontroll på, er hva barn i skolepliktig alder lærer om demokrati og medborgerskap. Dette har fått større vekt i den fornya læreplanen. Elevene skal få forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som blant annet ytringsfrihet. Standpunktene dine i en sak blir best fundamentert hvis du lar dem bli belyst fra ulike sider. Kildekritikk blir helt vesentlig. Og sosiale medier sin makt.

Hva er det Facebook gir meg? Jo, den gir meg mer av det jeg allerede mener. Kanskje er det behagelig å få bekrefta det du allerede mener i en sak? Du får ekkoet av din egen stemme. Hvordan er nyhetene vinklet på nettforum som Resett og Norge fritt for islam? Har for eksempel disse nettstedene mange likerklikk fra deg, får du mer av det samme. Av folk som er enig med deg. Men nyansene i saken kan bli borte siden ingen bidrar til å justere synet ditt. Den høyreekstreme polariserende debatten kan gå så langt som å bygge opp et hat. Fra reportasjen i T-A den 22. juli ser vi at det kan ende opp med drapstrusler. Og i ytterste konsekvens det som skjedde 22. juli for 9 år siden.

I et klasserom har vi i utgangspunktet alle stemmene representert. Hvor viktig er det ikke å få diskusjonen der, ansikt til ansikt, med fokus på respekt for andres meninger. Samtidig er det viktig å formidle hvilken makt sosiale medier har fått, og hvordan en kan være bevisst dette.

Elevene skal også stimuleres til å bli aktive medborgere. Samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene sine på politisk deltakelse i samfunnet. Du kan bli opplyst av å sitte bak en skjerm på stua, men da må du ha bevissthet om hvordan. Du kan bruke stemmeretten din, du kan delta i politiske prosesser gjennom høringer og folkemøter. Stemmen din kan høres gjennom politikere og konstruktiv bruk av media. Hvis en har sagt meninga si gjennom en politisk prosess, er det også lettere å godta et mindretallsvedtak og respektere uenighet. Turid Hatling Finne sier dette så godt i en kronikk, også fra T-A 22. juli: «De aksjonistiske omkampene har potensial til å undergrave tilliten til nettopp det demokratiet vi smykker oss med».

Elevene må få kjennskap til hvilke kanaler vi har i vårt demokrati. De må vite hvordan demokratiet kan utvikles, for å unngå at det undergraves.

Det er lett å ta avstand fra hatefulle ytringer og handlinger, men vanskelig å bekjempe det. Vi må vise kjærlighet til hverandre, men for å møte hat tror jeg også vi trenger MYE opplysning. Siden demokrati og medborgerskap er viktige prinsipper i opplæringen av norske barn og unge, har barnehagelærere og lærere en viktig jobb å gjøre. Ingen skal trues til taushet. Som AUF-leder Ina Libak sier til VG 22. juli: «Hat er livsfarlig, og engasjement livsviktig».

Ragnhild Vennes

Artikkeltags