Gå til sidens hovedinnhold

Når har jeg krav på fast ansettelse?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 er at arbeidstakere skal ansettes fast. Likevel er det mange som er ansatt i midlertidige stillinger og vikariater. Men hva er egentlig en fast ansettelse, og når har du rett til å få en fast ansettelse?

Arbeidsmiljøloven inneholder en definisjon om hva fast ansettelse er. Ved fast ansettelse skal ansettelsen være løpende og uten fastsatt opphørstidspunkt. I tillegg skal arbeidstakeren ha et stillingsvern, altså skal arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforholdet gjelde. Arbeidsavtalen skal videre fastsette hvor mye arbeidstaker skal arbeide, for eksempel ved en stillingsandel eller stillingsprosent.

Mange ansettelser omtales som faste uten at stillingen har det innholdet man tradisjonelt forbinder med en fast ansettelse. Blant annet gir en del arbeidsavtaler liten forutsigbarhet for arbeid og dermed inntekt. Slike avtaler vil ikke være lovlige etter definisjonen om fast ansettelse. For at en slik avtale skal være lovlig, må arbeidsgiver oppfylle vilkårene for midlertidig ansettelse.

Arbeidsgiver har adgang til bruk av midlertidig ansettelse for et bestemt tidsrom under noen vilkår. Regelverket om midlertidig ansettelse er strengt. Midlertidig ansettelse må være nødvendig, behovet må være midlertidig, og den midlertidige ansettelsen må ikke være for langvarig. Både forskjeller i arbeidets art (at arbeidet skiller seg fra det virksomheten vanligvis driver med), og markerte forskjeller i arbeidsmengde kan gi grunnlag for midlertidig ansettelse. Grunnlaget for den midlertidige ansettelsen skal fremgå av arbeidsavtalen.

Hvis en arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i mer enn tre eller fire år (avhengig av grunnlaget for ansettelsen) sammenhengende, skal arbeidstakeren automatisk regnes som fast ansatt. For arbeidstakere som jobber i vikariat, er det arbeid i mer enn tre år sammenhengende som gir grunnlag for fast ansettelse. Et opphold på ca. to uker vil derimot medføre at ansettelsen ikke regnes som sammenhengende. Fravær i form av vanlig ferie, sykdom, permisjoner og militærtjeneste, teller ikke som opphold, selv om det er på mer enn to uker.

I tilfeller hvor grunnbemanningen er for lav, har arbeidstaker, på nærmere angitte vilkår, krav på fast ansettelse. Dette kalles også grunnbemanningslæren, som er utviklet gjennom rettspraksis. Tanken bak grunnbemanningslæren er at dersom det foreligger et mer eller mindre konstant arbeidskraftsbehov i virksomheten, skal dette behovet dekkes med en større grunnbemanning av faste ansatte, fremfor å benytte vikarer.

Hva kan du så gjøre, hvis du har krav på fast ansettelse, men ikke har fått det?

  1. Finn frem timelister og lønnsslipper for å dokumentere mye eller hvor lenge du har arbeidet.
  2. Lever skriftlig krav med dokumentasjon til arbeidsgiver om å få en arbeidsavtale der det framgår at du er fast ansatt, og i hvilken stillingsprosent.

Hele, faste stillinger gir alltid best trygghet og forutsigbarhet. Det kan være verdt en prat med arbeidsgiver. Lykke til.

Kommentarer til denne saken