Gå til sidens hovedinnhold

Når kapitalen ber om fellesskap, bør man lytte nøye etter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt siste innlegg i debatten om privatisering i velferden, ber Torbjørn Furulund på vegne av NHO Service og Handel og de kommersielle velferdskonsernene om «mer fellesskap, ikke mindre». Men NHOs bruk av ordet fellesskap, tømmer ordet for innhold, og det er også meningen. For det er ikke fellesskap NHO ønsker, det er konkurranse og mer privat profitt på skattefinansiert velferd.

Furulund og NHO, godt hjulpet av nasjonal og internasjonal høyreside, har satt seg fore å avskaffe blandingsøkonomi som prinsipp for samfunnsorganiseringen og erstatte det med marked og konkurranse over hele linja.

Les også

Norge trenger mer fellesskap, ikke mindre

NHOs mål er radikalt, fordi det er samfunnsomveltende. Derfor pakkes også målene inn i kreativ historieskriving og alle positive ord tas skamløst i bruk. Høyresiden forsøker å ufarliggjøre egen politikk ved ta eiendomsrett til ord som felleskap og frihet, og skape nye som «velferdsmiks».

Men, jeg gjentar: de nordiske velferdsstatene står ikke på skuldrene til kommersielle selskap og internasjonale oppkjøpsfond. Det hjelper ikke hvor mange ganger Furulund og NHO gjentar fortellingen om en historisk velferdsmiks. Den er rett og slett usann.

Samfunnet har løst viktige grunnleggende oppgaver i fellesskap og overlatt andre oppgaver til den private delen av økonomien. Velferdsstaten har bidratt med gode rammer for næringslivets markedsøkonomi. En utdannet befolkning, god folkehelse, sikkerhetsnett ved sykdom og små forskjeller, er blandingsøkonomiens tradisjonelle utbytte. Det har vært en god arbeidsdeling.

Dette vil NHO endre, og Høyresiden har allerede kommet langt. Forskjellene i Norge øker og stadig mer av velferdstjenestene er organisert som butikk. Barnehage og barnevern er to eksempler. Høyresiden ønsker nå å gjøre et større innhogg også i helse- og omsorgstjenestene. Det er en myte at dagens høyreside vil gjøre staten mindre, i form av mindre offentlig pengebruk. De vil fortsatt ha en stor velferdsstat, men de vil la kommersielle bedrifter drive den og høste profitt fra felleskapets midler. I forlengelsen av dette kan vi risikere at både skatteevne og skattevilje går med i dragsuget. Da er vi over i en amerikanisert modell, med private forsikringer og store forskjeller i tilgang på velferdstjenester. Det er velferdsmiks 2.0. Å kalle denne modellen for fellesskap er et hån.

NHO er en arbeidsgiverorganisasjon som skal sikre sine medlemsbedrifter rammebetingelser som gir kommersiell avkastning. En ting er når de gjør det i det ordinære næringslivet, der kapitaleierne selv investerer og tar risiko. Noe helt annet er NHOs kamp for kommersiell velferd med fellesskapets penger i potten. Her bærer investorene svært liten risiko, innsatsen er liten og det offentlige en sikker betaler.

Det er grenser for effektiviseringsgevinster i for eksempel barnevernet og eldreomsorgen og ikke produseres det noe som kan selges. Fortjeneste på offentlig finansiert velferd kan sikres enten ved stadig høyere utbetalinger fra felleskassa og/eller presse velferdsstatens viktigste ressurs og høyeste kostnad, de ansatte og deres lønns- og arbeidsvilkår. Så kanskje det er på tide at NHO og Furulund innrømmer hvilken side de står på? Arbeidstakernes og felleskapets side er det i hvert fall ikke.

Kommentarer til denne saken