Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse dager er det kort tid mellom hver gang det publiseres noe som omhandler Helseplattformen. Jeg har blitt spurt av både media, andre tillitsvalgte og medlemmer om hva Norsk Sykepleierforbund i Trøndelag mener om Helseplattformen. Det er ikke enkelt å gi et klart svar, ettersom vår rolle er å ivareta medlemmenes svært forskjellige opplevelser samtidig som vårt prinsipprogram sier at sykepleiere skal bidra aktivt til innovasjon, teknologi-, fag- og tjenesteutvikling.
Digitale verktøy er i høyeste grad et redskap for tjenesteutvikling, og vi må være med å sette retning. Retningen er ikke å stå på stedet hvil, men å bidra til at verktøyet blir så godt som mulig for sykepleierne og for pasientene.
Det gjør meg oppriktig trist å se hva et hundretalls helsearbeidere ved St. Olavs får seg til å skrive i mediene
For fem måneder siden koblet Trondheim kommune seg på. I skrivende stund er det under en måned til St. Olavs hospital gjør det samme. Med seg har de kommunene Åfjord, Ørland, Indre Fosen, Os, Holtålen og Røros. I løpet av de siste ukene har det vært sagt og skrevet mangt om dette nye systemet.
Vi har lest om leger og sykepleiere på legevakt som er dypt fortvilet over løsningen de tok i bruk, leger og sykepleiere i sykehus som gruer seg til innføring og leger og sykepleiere som mener dette vil gå greit. Den siste gruppen er noe mer lavmælt, men den finnes. NSF slutter opp om visjonen Én innbygger, én journal og målene som skal oppnås.
Om Helseplattformen er den optimale løsningen på utfordringene kan vi derimot ikke garantere. Ikke fordi vi tviler, men fordi det gjenstår å se. Svaret har vi ikke før systemet er tatt i bruk og er optimalisert. Erfaringer fra sykepleiere vi har snakket med i Danmark som har brukt løsningen fra samme leverandør noen år nå, er at den er komplisert, har mye funksjonalitet og kan være uoversiktlig.
Samtidig opplever de en stor forbedring i sykepleiedokumentasjonen, og ville ikke gått tilbake til det de hadde før Sundhetsplattformen ble innført. Noen typer feil og lite funksjonelle løsninger vil ikke være mulig å oppdage i testing, fordi de viser seg først når antallet samtidige brukere med ulike roller er stort nok.
Jeg har følt meg ganske så mislykket de siste ukene
Derfor er det ikke mulig å få et best mulig system fra dag én. Da er det desto viktigere å lytte til helsepersonellet som tar i bruk løsningen for å få god forståelse av hva som må rettes opp. Det er avgjørende for troverdigheten til den nye løsningen at det er reell mulighet til å drive kontinuerlig og rask feilretting når man kobler på systemet. Jeg har snakket med folk som er bekymret for om dette er mulig og at det er nok kapasitet til dette. NSF forutsetter at pasientsikkerhet alltid er prioritert hensyn i dette arbeidet.
Videre forutsetter NSF at det jobbes hardt for at våre medlemmer i klinisk drift får god opplæring og den tiden de trenger til å øve på ny løsning før den tas i bruk. Alt annet vil være å ikke ta deres advarsel og frykt for feil på alvor. Jeg må helt ærlig si at vi blir oppriktig bekymret når våre medlemmer ytrer at de er redde for å gjøre fatale feil når de tar i bruk nytt system. Da er nok ikke brukervennligheten helt der den skal være?
Det er også alvorlig når våre medlemmer på legevakt sier de ikke har kontroll på at alt blir riktig. Erfaringsmessig vet vi at det som oppfattes som feil i et nytt digitalt verktøy veldig ofte kunne vært unngått ved bedre opplæring. Tror du som ansvarlig for IT-innføring at det er gitt god opplæring, gi dobbelt så mye.
Helseplattformen er «too big to fail». Eller?
Det er også bekymringsfullt når vi hører at tid som er planlagt til opplæring og øving må vike fordi det er høyt trykk og mange pasienter innlagt. Det er selvsagt viktig å ivareta pasientene, men å ikke sikre at ansatte får tid til å øve på nytt system er å utsette de samme pasientene for alvorlig risiko. Det er samtidig viktig at helsepersonell ikke må gå med frykt for ansvaret dersom noe går galt ved innføring. Når ledelsen beslutter å starte opp, er det også ledelsen som må ta ansvaret.
Et nytt system er stressende nok i seg selv, om man ikke samtidig frykter å få skylden dersom man gjør feil eller systemet feiler. Jeg forventer at dette ansvaret tas av skuldrene til den enkelte og plasseres hos ledelsen.
Mange av våre kollegaer har jobbet i flere år for å bygge dette systemet til noe som passer oss. Dette er ypperlige fagfolk som samtidig er i klinisk arbeid i helsevesenet i hele regionen. De har lagt stor innsats i å gi oss et godt system. Systemet vil være annerledes enn det vi kjenner fra før, det vil tvinge fram endringer både i måten å jobbe på og hvem som utfører hvilke oppgaver. Uvant og nytt for mange. Smertefullt, men kanskje fornuftig og nødvendig for å få en bedre tjeneste for pasientene?
NSF mener det er positivt at Helseplattformen er ei løsning som legger opp til mer standardisering av flere forhold. Dette kan bidra til at like tilfeller behandles likt og i tråd med oppdatert kunnskap heller enn den enkeltes erfaring. For sykepleieres del vil en med dette systemet kunne dokumentere effekten av sykepleie og dermed også si noe om hva mangel på sykepleie faktisk fører til. Slike systemer finnes utrolig nok ikke i norsk helsevesen i dag.
De ansatte vil ikke sette seg inn i nye system fordi det har svakheter, i stedet for å bidra konstruktivt med tilbakemeldinger
Det er ikke slik at alle dagens systemer i helsevesenet fungerer uten problemer. Noen av de systemene som er i bruk i helsetjenesten i regionen skriver seg fra tilbake på 1980-tallet. Kommunikasjonen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er i noen tilfeller avhengig av telefaks, noe resten av samfunnet sluttet med for ganske mange år siden. Helseplattformen er vedtatt innført og det er lagt mye penger i både innkjøp og tilpasning. Jeg tror ikke at det er realistisk å stanse dette. Det er heller ikke sikkert det er ønskelig.
Alternativet er å sitte med utdaterte systemer – og for spesialisthelsetjenesten sin del, et pasientjournalsystem som ikke lenger vedlikeholdes av leverandøren. Det betyr at det etter hvert ikke vil være mulig å gjøre endringer og oppdateringer i systemet, det vil slutte å fungere sammen med andre systemer, det vil ikke være mulig å levere data til ulike nasjonale registre eller rapporteringer. Det betyr ikke å stå på stedet hvil, det betyr et stort tilbakeskritt for helsetjenesten og er i realiteten uaktuelt fordi det også vil utgjøre betydelig pasientsikkerhetsrisiko.
NSF forutsetter at Helseplattformen har gjort en grundig risikoanalyse av innføringen og har utarbeidet rutiner som kan iverksettes dersom innføringen i St. Olavs hospital og kommunene må avbrytes. Videre mener vi at arbeidsgiver bør fokusere ytterligere på opplæring slik at sykepleierne føler seg trygge på å ta systemet i bruk. Deretter må en ha god kommunikasjon og ressurser for feilrettinger av feil og mangler som viser seg når man har tatt systemet i bruk. Bare med aktiv deltakelse av helsepersonellet som skal bruke løsningen kan den bli så bra som mulig.