Gå til sidens hovedinnhold

Når Sp går inn for å bygge firefelts motorvei gjennom fylket, asfalterer de matjorda. Hva slags landbrukspolitikk er det?

Hvor mye dyrka jord vil Sp bygge ned?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til tross for at ny E6 gjennom matfatet på Innherred vil resultere i massiv nedbygging av dyrkamark, forsvarer Ivar Vigdenes nedbygginga i sitt innlegg i Trønderdebatt 9. juni.

Vigdenes sier også at han har finlest de 600 sidene i Nasjonal Transportplan, men hva angår E14 så virker det som han ikke lest alt så nøye. Flere partier, deriblant SV, står sammen om å peke på at denne veien har mange ulykker, er utsatt for ras og mangler gang- og sykkelvei.

Les også

E14: Jeg har lest alle merknadene til Nasjonal transportplan, så du slipper.

SV har i sin alternative transportplan satt av 12 mrd. ekstra til rassikring, nettopp for å kunne utbedre den typen hverdagsveier som E14 er. SV vil prioritere tog og kollektivtrafikk foran motorveiprosjekter, samtidig som vi ønsker å sikre gode trygge veier i distriktene.

Stortinget satte seg høsten 2015 nye mål for å ta vare på dyrka marka. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 prosent av landarealet. Langt under halvparten av maten vi spiser er produsert her til lands. Likevel fortsetter nedbyggingen, flere steder med støtte fra Sp. Ikke minst her i «matfylket» Trøndelag burde vi føre en politikk for at matjorda er den viktigste ressursen vi har.

Når Sp går inn for å bygge firefelts motorvei gjennom fylket, asfalterer de matjorda. Hva slags landbrukspolitikk er det? Vi ser fram til Senterpartiets svar på hvorfor de vil legge verdifull matjord under asfalt. Både Bondelaget og Bygdekvinnelaget har gått tydelig ut for bevaring av dyrka mark.

SV vil ha utbedring av E6 gjennom Åsen, Rinnleiret og Røra, men vi mener at den voldsomme utbyggingen av en motorvei med 110 km/t gjennom matfatet er uakseptabel. Vi kan rett og slett ikke legge så mye matjord under asfalt for å kunne kjøre i 110 km/t.

Den nye rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA slår fast at hvis vi skal nå klimamålene så må vi nøye oss med fartsgrense på 90 km i timen. Vi må nå klimamålene og det forutsetter at vi forholder oss til vitenskapen og denne øvre fartsgrensa. Veier dimensjonert for 90 km i timen vil bety mindre og mer fornuftig dimensjon på veiene og mindre tap av dyrkamark og naturmangfold. Vi skal bygge langt og trygt, ikke bredt og dyrt.

Kommentarer til denne saken