«Da jeg var liten var et tre min beste venn. Der skulle jeg henge meg hvis noen fant ut at jeg var skeiv».

Slik åpnet leder i Pride Art, Frederick Lucius Nathanael, Olsokutstillinga Queer Spirit på Stiklestad 26. juli. Han åpnet med å fortelle hvordan det føles å ikke bli akseptert for hvem man er. Men innledningen hans forteller også om frykten for å ikke bli akseptert for hvem man er. Så dypt sitter denne frykten at alternativet ­– for noen – blir å ta sitt eget liv.

Og det er ikke rart. Som Frederick forteller, «homo» er det mest brukte skjellsordet i Norge. Han forteller om skeive som har blitt trua på livet, banka, løpt etter og spytta på. Frykten for å ikke bli akseptert er ikke irrasjonell. Den er i aller høyeste grad rasjonell – noe terroren i Oslo tidligere i sommer alt for tydelig viste.

Denne frykten forteller mye om samfunnet vårt. Et samfunn hvor du risikerer å bli hetset, truet eller banket dersom du holder en person av samme kjønn i hånda. Eller hvor klærne du bruker potensielt kan provosere noen til å gå til fysisk angrep på deg.

En slik historie formidles gjennom kunstverket «Rebirth through resilience». Dette verket var et av de som gjorde størst inntrykk på meg. Kunstverket består av en kåpe og en kjole. Et antrekk og et verk som «forteller om da kunstneren ble overfalt og utsatt for grov vold natt til 6. februar 2016 pga hen gikk i kvinneklær og hadde neglelakk».

Historien til kunstneren Ingrid Frivold er dessverre ikke unik. Det finnes utallige historier som hennes. Hets, trakassering, vold og forfølgelse av skeive foregår over hele verden. I åtte land i verden i dag straffes homofili med døden. I underkant av 70 land er homofili ulovlig. I flere land innskrenkes skeives rettigheter. I land hvor homofiles rettigheter står sterkt, er likevel hets og vold mot skeive et problem. Som i Norge. Skeive er en utsatt minoritet, og historien har ikke vært nådig mot denne minoriteten.

Den seks meter høye kunstinstallasjonen «Rosa trekant» pryder i år Olavshaugen. På samme sted som det ligger en nedgravd nazibauta, ruver nå symbolet som under andre verdenskrig ble brukt til å merke homofile menn. Mange homofile ble sendt i ulike fangeleirer. Mange bar den rosa trekanten da de ble drept. Stigma rundt det å være homofil etter krigen, førte til at mange Holocaustoverlevende aldri fortalte sine historier.

«Rosa trekant» har ikke forblitt et symbol assosiert med forfølgelse og drap på homofile under andre verdenskrig. Det skeive miljøet har tatt trekanten tilbake. Den har blitt brukt i kampen mot HIV/AIDS, i kampen for skeives rettigheter, og er i dag et symbol på skeiv stolthet og frihet. På Olavshaugen lyser den mangfold lang vei. Samtidig minner den rosa trekanten plassert over den nedgravde NS-bautaen oss om grusomhetene skeive har opplevd – og fortsatt opplever.

«Queer Spirit – Fortellinger om skeiv tro, spiritualitet og meningen med livet» er en utstilling om sorg, frykt og sinne. Men det er også en utstilling som forteller om mot, kjærlighet, håp og kampvilje. Den er mangfoldig, inkluderende, rå og ærlig.

Som preses Olav Fykse Tveit sa under åpningssermonien: «Utstillingen er vakrere enn vi kunne forestilt oss, samtidig som den utfordrer oss». Det gjør den i aller høyeste grad. Den utfordrer heteronormativitet og kjønnsroller, synet på religion og Gud, mangfold, inkludering og toleranse.

Årets Olsokutstilling er brutal, men den er også livsviktig. Samfunnet gjør det ikke lett å være skeiv. Alt for mange opplever lignende hendelser som Ingrid Frivold. Og alt for mange skeive sliter psykisk, uten å få tilstrekkelig hjelp. Det må vi gjøre noe med. En god begynnelse er å ta turen til Stiklestad og Queer Spirit i sommer.